lørdag 31. mai 2014

appelsingelè med vaniljekrem


Hjemmelaga gelè er fryktelig enkelt, og kan mekkes i mange vrier og varianter. For eksempel denne -med ferskpressa appelsinsaft. En passe frisk, smakfull og rasende enkel dessert, her med hjemmelaga nydelig vaniljekrem attåt. Vaniljekremen er også super å bruke til kaker og andre desserter, eksempelvis i disse sjokoladepaiene, en raus dose på toppen av ei skål med masse friske bær, eller bare noen skjefuller rett i munnen....






Appelsingelè
appelsiner, helst økologiske (1-2 per person, alt ettersom)
gelatinpulver (ca. 1/2 ss pr. dl væske)


Skvis appelsinene ved hjelp av sitruspresse, med håndkraft eller i en juicer. Hvor mye saft du får kommer selvsagt an på metoden. Hell over i et desilitermål så har du kontroll på mengden. Jeg vil servere i små glass og bruker ca. 1,5 dl væske per person for en liten smakelig dessert, men lag for all del større porsjoner om du føler for det. 

Ha juicen over i en liten kasserolle og varm opp på middels varme. Dryss litt etter litt av gelatinpulveret over i den varme safta og rør det godt ut. Jeg synes geleen får fin og passe fast konsistens om du beregner ca. 1/2 ss per. dl væske. Appelsinsafta er såpass søt i seg selv, at jeg personlig ikke føler behovet for å tilsette noe mer søtning utover det som finnes naturlig.
Hell over i glass og sett kaldt i minimum et par timer. 

Server med vaniljesaus/vaniljekrem, som kan lages med både fløte og kokosmelk. Lager du den med sistnevnte vil sausen også være helt melkefri (og ha en slags kokosaktig smak, som slett ikke kan sies å være negativt).





Vaniljesaus/vaniljekrem
2 store eller 3 små eggeplommer, økologisk er en fordel
2,5 dl fløte eller kokosmelk (jeg foretrekker den lavpasteuriserte fløten fra Rørosmeieriet, eller den rene tykke kokosmelken på kartong)
3-4 ss kokossukker, evt. annen valgfri søtning
1-2 ss arrowrootmel, kan erstattes med potetmel*
frø fra en halv vaniljestang, litt vaniljepulver eller vaniljeekstrakt

Ha alt over i en liten gryte, sett på lav varme og rør nokså jevnlig. Ønsker du "vanlig" tynn konsistens på sausen bruker du mindre mengde arrowroot enn om du vil ha en litt tykkere vaniljekrem. Når blandingen begynner å bli god og varm bør du røre rimelig jevnt og trutt til den plutselig tykner. Dette går kjapt. Trekk den så av varmen og la gjerne avkjøles litt før servering.




*Arrowrootmel er et finmalt pulver og en form for stivelse fra røttene til en tropisk plante. Det kalles gjerne pilerot på norsk. Den er naturlig glutenfri og brukes gjerne som jevning i supper, sauser og lignende. Arrowroot blir sagt å være den mest lettfordøyelige formen for stivelse, og kan i mange tilfeller erstatte potetmel og maisstivelse.

Tips! Jeg lager også ofte "vaniljesaus" av et par eggeplommer (et par pr. pers) som piskes fluffy til eggeplommedosis med litt valgfri søtning og vaniljepulver eller vaniljeekstrakt. Smaker deilig, og rå eggeplommer er ei næringsbombe!





torsdag 29. mai 2014

anbefalt lesning: "eat the yolks"! tidenes mest underholdende bok om mytene knyttet til vårt moderne kosthold




I følge offentlige myndigheter bør vi bekymre oss for kolesterolet. Vi bør unngå rødt kjøtt. Vi bør spise magert og vi bør spise masse fullkorn. Vi bør velge de fettfattige alternativene og vi bør helst spise margarin og plantefett. Vi bør også telle kalorier når vi ønsker å kvitte oss med overvekt. Dette har vi lært.

"It's because everything we've been taught about good nutrition is wrong."


Dette magre, kaloribefengte og kolesterolhysteriske opplegget som har dannet grunnlaget for vår måte å tenke mat og helse på har etterlatt oss med èn ting: en skrantende kropp og elendig helse. Kronisk sykdom, fedme, diabetes, overvekt - vi er slappe, slitne, ubrukelige. En epidemi av uhelse.

I vår søken etter det optimale for å ta vare på oss selv er vi totalforvirrede, mindre friske enn aldri før og aner ikke hva vi skal gjøre. "Ingenting" funker og mange forstår ikke hvorfor de ikke føler seg bra, selv om de gjør alt "etter boka". Kan det være at noe skurrer litt med disse rådene? 

JA. For vi trenger nemlig ikke flere dietter og ekspertråd; vi trenger NÆRING og vi trenger skikkelig MAT.

"Eating real natural foods with a long history in the human diet isn't hard. Unlearning all the crap we've been told? That's hard."





"When we strip away all the processing, the profitable industry, the diet dogma, and the bad science, we're left only with real food."


Amerikanske Liz Wolfe har satt ord på nettopp disse tingene i boka "Eat the yolks" (spis eggeplommene), og det på en aldeles fantastisk morsom og festlig måte. Her brenner hun mange av de store mytene knyttet til vårt moderne kosthold på bålet en gang for alle. Disse tingene alle tar for gitt. Ironien i hvor syke vi er til tross for vårt moderne "sunne" kosthold. 
For det er ikke bare det at mye av det vi har lært er beint fram feil. Det verste med mange av disse mytene, og produktene vi derav blir anbefalte å spise, er at mange av dem rett og slett er ubrukelige, og enda verre - helseskadelige. Vita Hjertego'. Fitness fullkorn. Yoplait Dobbel 0%. Gilde go' og mager salami. Nutrilett. Lettmajones. Tine Styrk. Man blir ikke verken slank, sprek eller sterk av slikt. Vi har glemt vår egen natur og oppe i alt har vi har mistet kanskje det aller viktigste; sunn fornuft. 


"Specifically, we avoid foods rich in natural saturated fat and cholesterol. We avoid a nice, rare steak. We throw away our egg yolks. We test out blood cholesterol levels to make sure that our strategy is working.
But it's not working. Despite all the fat-lowering and cholesterol obsessing, people are still sick with the same diseases that those changes were supposed to prevent."




"The most common dietary plant-based oils, like soybean oil, corn oil, and canola oil, are certainly politically correct. They're free of the "baggage" surrounding saturated fat and animal products. They're fats from which margarine is usually made. They're highly profitable. They're also highly processed and totally unfit for human consumption."



"Saturated fat is abundant in animal products. Cholesterol is found only in animal products. And this is not what's scary about animal products. It's what's special about them.

....... Mother Nature seems to be aware of this, so she stacked many of the foods humans have eaten throughout history with not just cholesterol but also flavor and nourishment. Naturally cholesterol-rich foods like egg yolks, butter, meat, and seafood are packaged with other powerful nutrients, like vitamins A, D, E and K; choline, and other hormone-building, health-supporting substances, like healthy fats and minerals, that we need from infancy through old age."



"But all too often, we listen not even to doctors and dietitians but to a plethora of pop experts proffering whatever fake-food-based diet catches on, whichever plan a celebrity swears by, or whatever obsessive, calorie-restrictive diet turned the Biggest Loser into the Smallest Winner - at least, until the Biggest Loser became the Biggest Regainer.
We have to wonder: what the heck are we thinking?"





Vårt moderne kosthold er et kosthold som er helt fullstendig naturfjernt, og som ikke har noen ting til felles med den maten som har ernært og holdt mennesker friske i flere tusenvis av år. En profittbasert industri og dårlig vitenskap har ødelagt vår måte å tenke mat, helse og ernæring på - og det er på tide at vi endrer det, og forstår det. Så kan vi slutte å tenke på maten vår som noe vi må telle, veie og unngå. Og ikke minst: vinne tilbake helsa vår.


"The modern nutrition world is a minefield of meticulously crafted lies. And when we dig deeper, we find - hiding in plain sight - the evidence of decades of industry influence, twisted science, and health hype that has sent us down a path of sheer frustration and confusion. And it's not going to end until we uncover the truth........"



Hvis du ønsker å forstå hvordan vi har havnet der vi har og historien bak det hele - grip tak i en kopi av denne! Den er et must å ha i hylla.
Boka kan du kjøpe her ---> på Amazon for en grei hundrelapp. Den er lettlest, perfekt stoff i sommersola og verdt hvert eneste øre!







fredag 23. mai 2014

søtpotetfries med basilikum og havsalt


Pannestekt fries av søtpotet lager du så lett som bare det - og så fort som bare det. 

Søtpoteter er i mine øyne et universaltilbehør som funker til alt! 
Selv har jeg i skrivende stund en svineknoke som koser seg i ei leirgryte inne i ovnen. Svineknoken har sitt opphav fra en glad Grøstad-gris, og den har fått stå å godgjøre seg i mange, mange timer på lav varme sammen med en haug grønnsaker i ovnen, slik at kjøttet blir så mørt og deilig at det faller sammen bare man pirker på det. Så enkel, nydelig og lettlaga mat at man nesten ikke skulle tro det var sant! Tenker jeg klasker til med litt hjemmelaga aioli også.







Søtpotetfries med basilikum og havsalt
søtpoteter, får du tak i økologiske er det helt perfekt (jeg regner ca. en stor potet pr. pers)

klaret smør til steking (dette tåler høy varme og er et flott, stabilt og godt stekefett. mange kaller det også ghee og Melissa viser deg hvordan du lager det på null og niks ---> her.)
havsalt eller annet grovkornet rent salt
krydder etter ønske: basilikum, timian, oregano osv..






Skrell søtpotetene og del dem i strimler. Jeg skjærer gjerne i to på langs og deretter de to stykkene i to på langs igjen før jeg skjærer opp i tynne strimler.
Sett en tykkbunnet gryte evt. en god jernpanne på ca. middels varme og la stå i noen minutter så den blir god og varm. Ha i en raus mengde klaret smør, og når du ser det putre og frese godt i smøret slenger du i en god neve av potetstrimlene. La frese i noen minutter til du ser at strimlene har forandret noe utseende og fått en god "skorpe". Ønsker du en vri som er skikkelig crispy må gjerne frese litt lengre og bli noe mørkere i fargen. Test deg frem. Lemp dem over på litt tørkepapir eller lignende slik at de får renne litt av seg og dryss umiddelbart over godt med havsalt og foretrukket krydder. 

Hvitløk og revet parmesan til er også en slager.





mandag 19. mai 2014

spicy fiskesuppe med rekekraft og kokosmelk


Neste gang du nyter ferske reker, så sørg gjerne for at skallet og hodene ikke havner i bosskassa.
Utnytt råvarene og kok heller en deilig næringsrik kraft! Skalldyrskraft av reker er enkelt å lage og en perfekt base til for eksempel ei skikkelig smakfull fiskesuppe. Det både smaker godt - og gjør godt.
I denne versjonen finner du masse sprudlende og krydra smak og innslag av både kokosmelk, koriander og karri. 






Supper som denne kan godt lages på slump - man tager hva man haver og så blir det i alle tilfeller noe godt utav det. Uansett, her er hva jeg sånn ca. putta oppi denne:

Spicy fiskesuppe med rekekraft
et par store klatter godt smør
et par finhakkede hvitløksfedd
1 ss finraspa fersk ingefær

3 økologiske gulrøtter i terninger
1 økologisk paprika i terninger
1 ts paprikapulver
2 ts koriander
1,5 ts karri
1 ts kummin

saft fra 1/2 sitron, økologisk

en liten kartong kokosmelk

ca. 6-7 dl rekekraft (se fremgangsmåte under)


fisk; jeg brukte sei. torsk er også godt, eller massevis av reker



Surr hvitløk i masse godt smør, tilsett enda en klatt smør og hiv i alt krydderet, gulrøttene og paprikaen. Surr i noen minutter. Tilsett saft fra sitron, kokosmelk, kraft og finraspa ingefær. La småputre videre en stund og tilsett etterhvert fiskebiter. Jeg brukte enkelt og greit en frossen seiblokk som jeg delte i passe store biter. La suppa småsyde til fisken er klar og gulrøttene er passe myke. 


Helt enkel rekekraft uten noe fiksfakseri kan du lage slik:
Finn frem ei gryte og smelt en raus mengde smør på lav varme. Tilsett litt finhakka løk og surr til det blir mykt og blankt. Tilsett litt hakka hvitløk og evt. en liten dæsj tomatpurè (kan droppes) som får surre et par minutter videre. Du kan også tilsette grønnsaker og krydderurter om du ønsker. Ha i rekeskallene, gjerne en god skvis sitron og dekk dem såvidt med vann. Kok opp, og fjern skummet på toppen. La småputre videre på lav varme i en halv times tid før du siler av - og voila, du har nå en enkel kraft og suppebase som du kan bruke til å for eksemepel lage den gode fiskesuppa over med. Ordentlig næringsrik og helsebringende kraft -  som ikke akkurat kan sies å være beslekta med de butikkjøpte buljongterningene. Skal krafta brukes innen et par dager setter du den i kjøleskapet - om ikke helles den over på glass og plasseres i frysen. 





søndag 18. mai 2014

enkel rekesalat med appelsin og ingefær, koriander og guacamole


I denne såkalte salaten er det helt rene friske råvarer som får spille på lag. Det enkle er ofte det beste! Appelsin, koriander og ingefær er deilig sommerfriske smaker som fungerer som hånd i hanske til reker. Jeg nyter gjerne denne alene helt som den er, da er oppskriften fin til ca. to personer. Det kan selvsagt serveres til flere med litt annet godt tilbehør, kan også "fylles" ut med salatblader, tomat og annet, og funker meget bra som innslag på tapasbordet.






Rekesalat
3 avokado
3-4 ss god rømme, jeg bruker som regel Rørosrømme eller upasteurisert fra Avdem (kan droppes)
saft fra et par lime evt. 1 sitron + revet skall
1-2 ts revet fersk ingefær, alt etter smak
1 hvitløksfedd, presset
et dryss havsalt

ca. 1 kg ferske reker med skall
revet skall og saft fra 1/2-1 appelsin
1/2 ts chilipulver (kan droppes)
en stor neve finhakket frisk koriander

jeg prioriterer alltid økologiske råvarer

Pill rekene. Ha rekeskallene i en skål og de ferdigpillede rekene i en annen.
Del avokadoene på langs og mos dem med en gaffel. Finhakk eller riv ingefæren, press eller finhakk hvitløken og bland det inn i røra sammen med revet skall fra en sitron eller et par lime, saften av det samme og litt havsalt. 
Vask appelsina godt og riv skallet over rekene. Press safta av ca. halve appelsinen og tilsett litt chilipulver om det er ønskelig. Finhakk en raus neve med frisk koriander og dryss over. Bland godt sammen. Dander guacamolen på et fat, og deretter rekene på toppen.



Og du - ikke la rekeskallene havne i søpla! De kan du lage den deiligste rekekraft på, smakfull og helsebringende som bare det. Oppskrift på digg krydret fiskesuppe med rekekraft i morgen!





fredag 16. mai 2014

små sjokoladepaier med vaniljekrem og sjokoladefugdefyll


Pai har liksom aldri vært noe særlig. Litt sånn smulete og tørt og traust. Men her - her er faktisk oppskriften på noen småpaier jeg synes blir skikkelig særlige, hvis man kan si det på den måten.
Et passe fint og smulete paiskall i minivariant med smak av sjokolade og litt kokos, som utfylles av en himla god vaniljekrem. 


Småsjarmerende porsjonskaker som uten tvil kan få en verdig plass på kakebordet!







Paiskall
110 g kokosmel
30 g kokossukker
2 ss råkakao
110 g godt smør, helst usalta (du kan også gå for kaldpressa kokosolje eller klarna smør)


Sett ovnen på 160 C, og hiv smøret i ei lita gryte til smelting på lav varme. Ha kokosmel og kokossukker i en foodprosessor eller noe annet du kan bruke til å finmale det med. Kjør noen sekunder til det er nokså fint. Det skal være typ melis-fint.

Hell over i en bolle, ha i kakaoen og bland godt sammen. Ha så i litt og litt av det smelta smøret om gangen. Bland godt og jobb deigen sammen underveis. Hvor mye smør du trenger for å få deigen til å komme sammen vil variere alt etter hvor mye væske det tørre suger til seg. Det er godt mulig du ikke trenger alt, men det kan også være at du trenger enda litt mer. Deigen skal ikke smule noe særlig og falle fra hverandre, men være akkurat fast nok til at du kan ta en klump i hånda og klemme sammen uten at den ramler i stykker.

Trykk deigen ut i ønskede former.
Jeg er ikke overbegeistra for disse teflonbelagte muffinsbrettene som avgir litt for mange snodige og ekle stoffer, men i enkelte tilfeller får det funke greit, som her hvor jeg har kledd den med papirformer.
På den måten blir det litt enklere og mye stødigere å klemme ut paideigen ut i formene. Ellers kan det lønne seg å bruke doble papirformer eller små paiformer om du har det.

Bruk ca. 1 god ss per pai, bruk fingertuppene og trykk det godt ned i formene og jevnt halvveis oppover kantene.
Sett midt i ovnen i 15 minutter. Når skallene kommer ut av ovnen vil du se at de har svulma litt opp i midten - bare trykk dette ned med pekefingeren eller baksiden av en liten skje. La avkjøles helt i formene.


Fyll skallene med hva du nå enn foretrekker. Jeg laga en variant med mektig sjokoladetrøffelfyll, som vist på bildet under, men min desiderte favoritt (hittil) er denne digge vaniljekremen, som du lager slik:


ca. 2,5 dl god fløte, jeg foretrekker den lavpasteuriserte fra Rørosmeieriet, eller den rene kokosmelken du får kjøpt på kartong (om du vil ha det fritt for melkeprodukter)
2 store eggeplommer evt. 3 små
3 toppede ss kokosblomstsukker, eller annen søtning
frø fra en halv vaniljestang, en liten dæsj vaniljepulver eller vaniljeekstrakt
2 strøkne ss arrowrootpulver (evt. kan du bruke potetmel)


Ha alt i over i en liten gryte, sett på lav varme og rør jevnt og trutt til blandingen plutselig tykner. Dette tar ikke mange minuttene. La avkjøles litt før du heller over i paiskallene og setter kjølig.
Som pynt kan du gjerne dandere med litt sjokoladehakk og for eksempel rista kokosflak, som jeg har gjort her. 





Oppskrift på sjokoladetrøffelfyll med litt havsalt på toppen finner du her! Litt bær gjør seg også godt.



torsdag 15. mai 2014

limemousse med hint av ingefær og jordbærsaus på topp


Frisk, syrlig, luftig og mektig mousse. Søt saus av jordbær og bringebær på toppen = skikkelig smakelig dessert! Lime kan helt klart byttes mot sitron, og blåbærsaus kan anbefales like varmt. 





Limemousse med ingefær
ca. 4-6 glass, alt ettersom

1 dl limesaft ferskpresset fra lime (helst økologisk) + revet skall fra et par lime
1/2 ts malt ingefær (kan droppes)

1 toppet ss gelatinpulver
2 dl fløte, jeg bruker Rørosfløte som er lavpasteurisert
1,5 dl Rørosrømme (kan ikke erstattes med "vanlig" rømme, men kan evt. erstattes med mer fløte)
4 eggeplommer fra glade høns

ca. 60-80 g kokossukker, eller annen søtning etter ønske
1/2 ts vaniljepulver eller frø fra en halv vaniljestang 


Til toppen:
500 g jordbær, bringebær eller ei blanding. evt. blåbær (jeg unngår de sprøytede ferske bærene man finner i butikken nå, og velger heller de fryste økologiske bærene kjøpt på Ica)

ca. 4 ss kokossukker, lønnesirup, honning eller litt annet søtt etter smak





Vask frukten godt og riv skallet fra den ene over i ei lita kasserolle. Press saften ut av noen lime i kasserolla, jeg brukte ca. 3 stk for å få 1 dl, men dette vil selvsagt variere og kommer an på om du tar i bruk håndkraft eller om du bruker ei juicepresse. Tilsett malt ingefær (kan altså droppes) og vaniljepulver/frø fra vaniljestang. Varm opp på middels varme, dryss gelatinen litt etter litt i mens du rører godt. Slå av plata og sett til side. 

Pisk fløten til krem, og i en annen liten bolle pisker du Rørosrømmen til krem. I en tredje bolle pisker du eggeplommene fluffy sammen med kokossukkeret eller annen søtning du har valgt. 
Vend pisket kremfløte og rømme inn i eggeplommeblandingen, og hell deretter i gelatinen i en jevn tynn stråle mens du rører med en stålvisp for å unngå klumper.
Hell over i porsjonsglass eller èn stor bolle - og sett kjølig. La stå på kjølen i minimum 2 timer før "bruk".

I god tid før servering har du de fryste bærene i ei lita gryte og setter på lav varme. Har du ferske bær kjører du dem glatt med stavmikser med det samme. Varm sakte opp - det skal ikke koke. Har duy fryste bær kjører du dem glatt etter at de er ferdig oppvarma. 

Tilsett kokossukker, evt. litt lønnesirup, honning eller annen søtning du ønsker å bruke. Juster søtsmaken etter smak og behag. Husk at limemoussen skal være ganske frisk og syrlig, så det funker aller best om bærsausen har bra med søtsmak.
La bærsausen avkjøles lett (så unngår du smelta mousse) før du heller en raus mengde over hvert glass. Du kan også tilsette en liten skje gelatin som du rører ut i den varme sausen om du ønsker et litt stivere "gelèlokk".


Ønsker du en knasende og crunchy kontrast til moussen? Lag en batch av denne ristede nøttesnacksen, finhakk og dryss over!





onsdag 14. mai 2014

fløtegratinerte søtpoteter med parmesan og basilikum


Jeg kan nok ha kommet i skade for å ha nevnt det før - men søtpoteter er en meget klar favoritt her i gården. Det er sjelden ei uke får passere uten at denne grønnsaken har tatt plass på tallerkenen. 

Fløtegratinerte vanlige poteter er jo en god gammel slager, og jeg vil i aller høyeste grad anbefale å gjøre et lite forsøk på å bytte ut den gode gamle poteta med den søte poteta. I det minste for en kveld eller to. Aldeles nydelig! Og smakfullt til både fisk, fugl eller annet kjøtt.




Oppskrifta, som alltid foregår på slump:

Fløtegratinerte søtpoteter
søtpoteter, jeg velger økologiske når jeg finner (ca. ei svær potet pr. person, så har du rikelig)
fløte fra Rørosmeieriet (lavpasteurisert og veldig god) evt. annen fløte eller kokosmelk
finhakket hvitløk, mengde etter smak (kan fint droppes)
finhakkede urter, basilikum i dette tilfellet
havsalt og pepper
revet parmesan





Skjær potetene i tynne skiver. Legg halvparten av potetene i en godt smørsmurt ildfast form. Hell over litt fløte (som du har blanda med finhakka hvitløk, om det frister). Strø havsalt og pepper, og en raus mengde finhakka tørkede/friske urter over, legg resten av potetskivene over og hell på litt mer fløte. Sett i ovnen på 150 C i ca. 30 minutter - 1 times tid. Strø over masse revet parmesan og ferske krydderurter når det er klart for servering.





God appetitt!




torsdag 1. mai 2014

myten om mettet fett!



Alle vet at mettet fett er farlig. Vi har hørt det om og om og om og om og om igjen. Mettet fett tetter igjen blodårene og skaper hjertesykdom. Ikke spis smør, for mye rødt kjøtt og egg. Frykt kolesterolrik mat. Er det noe vi vet, gammel som ung, kunnskapsrik som kunnskapsløs, så er det i allefall dette; mettet fett er farlig fordi mettet fett øker kolesterolet i blodet og høyt kolesterol kan føre til hjerte- og karsykdom.

Men hva hvis dette er en feiltagelse? Hva hvis det ikke er så enkelt, og hva hvis dette er basert på en såkalt vitenskap som er helt på bærtur? Hva hvis vi egentlig burde spise mest av nettopp den maten vi blir frarådet å spise?

Gry som driver bloggen Fra jord til bord oppfordret i går til litt sivil ulydighet - til å sette fokus på hvorfor vi har blitt villedet når det kommer til det mettede fettet og dets helsefarer. 
En av de største mytene i moderne tid er at mettet fett er helseskadelig. Det trengs så definitivt mer folkeopplysning, og under har jeg sydd sammen noen ord som jeg håper kan bidra til å utfordre denne myten littegrann og sette tankene litt i spinn.

Myndighetene anbefaler fortsatt magert, selv om det er konkludert med at det er usannsynlig at totalt inntak av fett øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Se her.





"When it comes to a low-fat diet, we totally missed the nutritional boat."
Liz Wolfe, "Eat the yolks"


Vi har ikke blitt friskere og slankere av å unngå mettet fett, spise fettfattig lavkalori-mat og kjemisk fremstilte margariner, ødelagte planteoljer, store skåler med Fitness fullkorn og kaloribarer. 

Vi har blitt sykere. Og vi har blitt feitere. Disse fettfattige rådene fra helsemyndighetene som har skullet hjelpe oss med bekjempe sykdom og fedme har bare skapt det motsatte - det har forårsaket nettopp de problemene det skulle forhindre.
Vi unngår å spise helt naturlig, feit og kolesterolrik mat, og i stedet spiser vi høyt prosesserte produkter og lavfettsmat full av tilsetningsstoffer og fyllstoffer som ikke finnes naturlig på en flekk. Plutselig sitter vi etterlatt midt i en fedme- og overvektsepidemi hvor kronisk sykdom blomstrer som aldri før. Og vi skjønner ikke våre arme råd. Hvofor er vi ikke friske, velfungerende og slanke - gjør vi ikke alt "riktig"?

Vi blir jo hele tiden bedt om å unngå dette mettede fettet, men.....


"Cells are made of fats and cholesterol. Unfortunately, we can't change that, and replacing fats in the diet with more "whole grain" will not make healthier "whole grain"-cells. Fats and cholesterol are the building blocks for life. We must learn to love 'em."

-Liz Wolfe

Cellene i kroppene våre består av mye mettet fett. Det samme gjelder hjernen vår.

Mettet fett spiller en helt vital rolle når det gjelder konstruksjonen av kroppene våre. Mettet fett finnes i alle celleveggene våre, det er et stabilt og beskyttende fett, og det produseres av vår egen kropp.
Naturen har tydeligvis ment at det perfekte fettet er nettopp mettet, ettersom det inngår i en ganske lang rekke av kroppslige funksjoner.

Mettet fett og kolesterol har fått skylden for å forårsake hjerte- og karsykdom, men forskning de senere årene har vist at dette er helt feilaktig. Det viser også evolusjonen. Mettet fett er noe vi mennesker er meget godt tilpasset gjennom mange hundretusentalls, for ikke å si tusentalls av år som kjøttspisere, og store deler av kroppene våre består altså av mettet fett. Fett har evolusjonsmessig sett alltid vært det foretrukne drivstoffet til mennesket.
Naturlig, uraffinert mettet fett er en god venn som kommer med fordeler. Vi trenger godt fett. Og vi trenger også kolesterol. Under dette lavfett-regimet som feilaktig har fått råde og fortsatt får det, ser man ut til å ha glemt at kroppen bruker fett til mer enn bare drivstoff. Maskineriet vårt trenger det for å ta opp vitaminer (mange vitaminer er fettløselige, ergo trengs det fett for at disse skal tas opp i kroppen, og mettet fett er bærer av slike vitaminer), det er med på å stabilisere appetittfølelsen fordi det er knyttet til hormonene som gjør at vi føler oss mette, det gir oss også meget stabilt blodsukker, stabil og god fettforbrenning og utløser ikke insulin på samme måte som sukker/karbohydrater (noe som fort gir oss høyt blodsukker med påfølgende lavt blodsukker, forstyrrer det såkalte metthetshormonet, og det lave og svingende blodsukkeret gjør oss mer sultne, stressede og sugne).


Dagens "ernæringseksperter" blir opplært til at naturen har tatt feil. Man har i løpet de siste tiårene utviklet en teori om at denne naturen sin egne fordeling er farlig. Denne tankegangen og teorien har ingenting å gjøre med biologi - og kan bare aksepteres dersom man også fornekter hele vår evolusjon. 

Det kan kanskje være at naturen vet best? Det er vel i det hele tatt litt merkelig at man kan bli professor i ernæring uten å måtte studere eller se tilbake på hvordan mennesker har spist under sin utvikling i hundre tusener av år?

Mettet fett finnes i stor skala i animalske produkter. I melk, smør og kjøtt. Dette er mat som alltid har vært mat, som mennesker alltid har inntatt, levd av og holdt seg friske på.
Noen vil kanskje argumentere for at om kjøtt ikke er skadelig for helsa, så er det i alle tilfeller lite bærekraftig, lite miljøvennlig og klimafiendtlig, men dette er også en påstand som er tatt greit ut av proporsjoner. Når utgangspunktet er feil - blir alt feil. Hvorfor det er nokså logisk å forstå at dette er en debatt som hviler på det man kan kalle for feil premisser kan du lese litt om her. Det er ganske enkelt ikke sånn økosystemet fungerer. 


Mettet fett blir også ofte kalt hardt fett fordi det har en tendens til å stivne lett, som følge av at karbonkjedene i mettede fettsyrer er rette og derfor kan "pakkes" veldig tett. I karbonkjedene i mettet fett finnes det bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. Slike enkeltbindinger gjør at mettet fett derfor er veldig stabilt, det harskner ikke så lett og det tåler bedre varme enn for eksempel raffinerte planteoljer og margariner. Margariner og raffinerte planteoljer består av flerumettede fettsyrer. Disse består ikke av enkeltbindinger, men av dobbeltbindinger eller flere - og i motsetning til det mettede fettet er det derfor mer ustabilt, tåler dårlig varme og går lett "i stykker". Dette fettet harskner også lett. Det er altså de kunstig fremstilte, hardt bearbeidete vegetabilske planteoljene som solsikkeolje, soyaolje, rapsolje og margariner som er det fettet som er mest reaktivt, harskner lettest og også gjør mest ugagn i kroppen.
I tillegg inneholder disse ofte store mengder omega-6 fettsyrer. Omega-6 fettsyrer skal stå i riktig forhold til omega-3 for å ikke skape ubalanse, men det er antatt at de fleste av dagens mennesker får i seg så mye som 20-40 ganger mer omega-6 enn det som er anbefalt. Omega-6 er inflammasjonsdrivende og når vi får for mye av dette skapes det lett betennelse i kroppen. Dette er det fettet vi er dårligst tilpasset fra naturens side, men det er altså dette fettet vi blir anbefalt å spise aller mest av (!).

Det fettet som er nyttig for mennesket kommer nesten utelukkende fra dyreriket. Et av de få unntakene er kokosolje, som består av mer enn 90 % mettede fettsyrer og som er helt utmerket godt fett.
Animalsk fett er ikke lett å fremstille kunstig, og for matindustrien betyr det særs liten gevinst. Vegetabilske planteoljer derimot er svært lønnsomme. De er også sykdomsfremkallende og fungerer helt elendig som menneskemat.


"Vi er alle blitt forledet til å tro at kost med lite fett er sunt for hjertet. Men visste du at hjertet hovedsakelig bruker fett som energi? 
Det stemmer. Karbohydrater bidrar svært lite til den energien som må til for å sørge for at hjertet skal fortsette å slå, og det foretrukne fettet er mettet fett. Dersom du har et kosthold med mye karbohydrat, frarøver du altså hjertet nettopp det det foretrekker; å slå."
-Lutz, Polezsynski og Veiersted - "Bedre uten brød"



Mettet fett ble demonisert i første omgang fordi man trodde det høynet kolesterolnivået, og fordi man antok at høyt kolesterol førte til hjertesykdom. 


Men blodkolesterol og kolesterolrik mat spiller en stor rolle når det kommer til hvor motstandsdyktige vi er med tanke på infeksjoner og sykdom. Lenge før antibiotika ble utviklet, var det vanlig å benytte seg av en god miks kolesterolrik næring; rå eggeplommer og fløte ble ofte brukt som en "kur" mot tuberkulose, fordi kolesterolrik naturlig mat som dette er noe av den mest næringstette maten på vår kjære planet.
Morsmelk, som er den første føden vi får, og som er skreddersydd av vår egen kropp, er proppet av både mettet fett og kolesterol. Morsmelken inneholder faktisk et spesielt enzym som sørger for at babyer skal kunne absorbere så mye kolesterol som mulig, ettersom dette er helt avgjørende for å utvikle en klok og kløktig hjerne og et godt øyesyn, blant veldig veldig mye annet. Kolesterol spiller en nøkkelrolle i dannelsen av hjernens synapser, og dette er knyttet til både lærings- og hukommelsesevnen vår. Med andre ord vår evne til å fungere som oppegående individer.


Unngår vi kolesterolrik mat og dermed viker fra vår egen natur, kan immunforsvaret bli svekket, hormonnivåene våre blir nemlig lett faretruet når vi fjerner helt essensielt råmateriale som vi trenger. Studier har vist at mennesker med høye kolesterolnivåer lever lengst, at mennesker med lavt kolesterol er mer utsatt for sykdom, og blant mange ting: har høyere risiko for kreft.
Lave kolesterolverdier forebygger slett ikke sykdom - og kolesterol i seg selv er ikke det som skaper sykdom.

"What we think we know about cholesterol and heart disease is a little more than an overtrusted, underproven, overly simplistic view of what's actually going on in our bodies. Cholesterol simply isn't the danger that many folks - doctors included - think it is.
Think of old man Marley from the classic flick "Home Alone". Everyone is deathly afraid of the guy, but, in the end he's just a misunderstood old dude. And despite all the prejudice against him, he still manages to save the day by walloping the Wet Bandits with a snow showel".
-Liz Wolfe, "Eat the yolks"



"Don't blame the butter for what the bread did.", sies det gjerne.



Og så kan man jo bare runde av med et av mine favorittsitater hentet fra den fantastiske "ernæringsbibelen" Nourishing Traditions


"Food without fat is like life without love".






Kilder, sitater og informasjon hentet fra: 

Frank Nilsson - I stället för doping
Liz Wolfe - Eat the yolks
Wolfgang Lutz, Dag Viljen Poleszynski og Jens Veiersted - Bedre uten brød