fredag 15. februar 2013

grovbrød og korn = sunnhet og helse?

Jeg ser, eller har sett på, meg selv som en som spiser relativt sunt. Havregryn i mengder, frukt, grønnsaker, belgfrukter, og nøtter, frø og så videre og bortetter. Jeg spiser generelt lite brød, men er opptatt av at det jeg får i meg må være grovt, eller bør inneholde kornsorter med mye næring i, selvsagt glutenfritt, og ikke minst at jeg skal få i meg nok fiber. Fiber er jo så viktig, sier man. Generelt sett er jeg nok over snittet opptatt av hva jeg putter i munnen, av den ene og enkle grunn at interessen for å ta vare på helsa mi og ønsket mitt om en sunn, sterk og frisk kropp er ganske tilstedeværende. Hvem ønsker vel ikke det? Jeg vet hvordan det er å være skikkelig syk av mat man spiser, og det er ikke et alternativ.



Mat som tilsynelatende og i utgangspunktet blir sett på som helt ufarlig og til og med sunn, vår hverdagskost, helt vanlig standard som fullkornsskiver med margarin og en skive gulost - er ikke det mat som fryktelig mange av oss blir syke av? Vi får laktoseintoleranse, melkeallergi, cøliaki, eggeallergi, non-cøliaki, glutenallergi, hveteallergi, nøtteallergi - for ikke å snakke om en hel smørbrødliste av andre typer allergier og sykdommer. Fullkorn er en av de store hovedrolleinnehaverne og dette er et av de rådene vi burde vi slutte oss til og høre på dersom vi vil ta vare på helsa vår. Og det vil vi jo. Vi må holde oss sunne og slanke og friske og dette er fasiten, sier staten. Og det tror vi så fryktelig gjerne. 


Mange ganger har jeg spurt meg selv om det ikke er litt merkelig at vi fortsetter å pøse på med å spise denne type mat som vi gjør, hvis vi utvikler så mye allergier som gjør mange (og stadig flere) av oss syke. Er det ingen som har tenkt på det? Skal dette være en slags normal? Livsstilsykdommer kalles det ofte. Men hvilke liv er det vi da lever? Burde det ikke i det minste ringe en bitteliten bjelle om at noe tendenserer til å være galt? Og hvis mye av dette skal være mat som skal gjøre oss så sunne - fullkorn, mellom annet, hvorfor fortsetter vi bare å utvikle allergier og bli syke? Jeg har alltid vært nysgjerrig på å hva som egentlig foregår. Jeg vil så gjerne vite hva, jeg vil så gjerne vite hvordan og jeg vil så fryktelig gjerne vite hvorfor. Som kommende ernæringsfysiolog vil og skal jeg det. Og jeg vil vite hva som er aller best. Og hva som fungerer. 


Jeg skal ikke tilføye så mye mere annet enn at jeg har innsett at jeg kanskje ikke kan skryte på meg den sunnheten jeg tidligere trodde jeg kunne. Magen skriker og skråler etter oppmerksomhet store deler av tiden, den er relativt aggressiv og krampeaktig, viser meg null samarbeid og forståelse og oppfører seg som en furten fjortis som aldri har fått viljen sin - enda så mye havregryn og jyttemel og grove skorper og frukt og grønnsaker den får. Og jeg vil anta at jeg har flere med meg når jeg sier dette. Du spiser for lite fiber, sa legen. 


Jeg legger herved hodet på huggestabben og innrømmer at jeg har tatt grundig feil. Og det burde legen min også. Jeg vil derfor gjerne dele noen småbiter fra boken "HELT NATURLIG MAT OG TRENING", og la forfatter, trenings- og kostholdsekspert Pål Jåbekk få ta seg av resten. Uansett helse, uansett engasjement og uansett interesse burde du lese denne boken. Heng med.


KORNET
"Den matvaren som kanskje har størst negativ effekt på menneskers helse, og som har blitt en stor del av kosten vår uten at matvaren i seg selv er naturlig menneskemat, er korn. 
For å forstå hvorfor korn skader helsen vår, kan vi starte med å se på hvordan planter formerer seg. Mange planter har basert sin reproduksjon på å bli spist. Et eple markedsfører seg for eksempel for dyr gjennom å dekke til frøene med saftig, søtt og næringsrikt fruktkjøtt. Eplet "prøver" så å bli spist, for så å få spredd frøene som er i midten. Mange planter har frø som kan gå ufordøyd gjennom mager og komme ut sammen med næringsrik avføring, som frøet så kan spire i. Et slikt samarbeid mellom dyr og planter er svært vanlig i naturen. Korn, derimot, har ikke utviklet seg for, og er ikke avhengig av å bli spist for å bli spredd. Kornets strategi er først og fremst spredning med vinden. I likhet med mange andre planter produserer kornet derfor en rekke antibeitestoffer. Disse stoffene har som mål å skade dyrene som prøver å spise kornet, blant annet gjennom å ødelegge mage- og tarmsystemet. Det finnes likevel dyr som har utviklet seg til å spise korn, blant annet flere typer fugler og gnagere, og siden de er tilpasset korninntak, ser det ikke ut til at de tar skade av det. Allerede for over 40 år siden så man at dyrene som ikke spiser korn til vanlig, utvikler åreforkalkning når de får korn, mens dyr som er tilpasset korn, er beskyttet mot denne skadeeffekten (basert på arbeidet til veterinærpatologen Richard Fiennes).





Det har blitt observert flere ganger gjennom historien at når en befolkning tar til seg korn som en erstatning for animalske matvarer i kostholdet, går gjennomsnittshøyden ned, barnedødeligheten øker, levealderen går ned, forekomsten av infeksjonssykdommer øker, forekomsten av jernmangel og anemi øker, forekomsten av sykdommer i skjelettet, skjelettmisdannelser og beinskjørhet øker, og forekomsten av karies og tannsykdommer øker. Denne informasjonen burde i seg selv være nok til at fagfolk setter brødskiva i halsen og tenker seg om to ganger før de sier mennesker bør basere kostholdet på korn. 

Korn, eller cerealer, er egentlig gressarter i Poaceae-familien. Spiser man brød og frokostblandinger, er man i praksis en gresseter, og dette stemmer dårlig overens med det faktum at vi på innsiden likner mer på et rovdyr enn på en planteeter. Men det blir ikke helt riktig å si at det å spise korn kan sammenlignes med å spise gress. For vi spiser ikke gresset. Vi spiser kun frukten til gresset - og det er det vi kaller kornet. Ikke engang gressetere, som kyr, tåler rent korn. De er laget for å spise gressbladene, og blir syke av korn, som det er mye av i kraftfôr. Det at storfe får korn fremfor sin naturlige mat, er antageligvis hovedårsaken til den store forekomsten av sykdom i denne industrien og det høye forbruket av antibiotika. Korn ødelegger den skjøre, men utrolig viktige bakteriekulturen drøvtyggerne har i magen. Som hos kyr blir også magen vår negativt påvirket av korn, og vi kan også bli overfølsomme for infeksjoner.



GLUTEN - DEN ENESTE SYNDEREN?

Et av de mest kjente skadelige stoffene i korn er gluten. Det er dette stoffet som får mennesker med cøliaki til å bli syke. Gluten er egentlig sammensatt av to proteiner og finnes blant annet i hvete, bygg, rug og spelt. Cøliaki er en autoimmunsykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på sine egne celler. Har man cøliaki, har man også høyere risiko for å få andre autoimmunsykdommer. Dette tyder på at noe får kroppen til mennesker med cøliaki til å gå til angrep på ulike celler, som dermed gir flere typer sykdom. Hovedårsaken til angrepet ser ut til å være en type proteiner det er mye av i korn, kalt lektiner
Lektiner er en del av kornplantens kjemiske forsvar, og det er disse lektinene som gjør at gluten kan gjøre så mye skade. Gluten er forresten ikke bare problematisk for dem med diagnostisert cøliaki. Den vanlige metoden å stille en cøliakidiagnose på er usikker, og mye tyder på at selv dem uten en diagnose opplever helseforbedringer av å fjerne gluten fra kosten. Hos personer med cøliaki er tarmveggene ødelagt av lektiner i kornet, og fravær av korn forbedrer tilstanden og lar kroppen bygge opp tarmveggene igjen. Også hos mennesker uten cøliaki kan tarmene være skadet, og gluten kan skape sykdom. Gluten er sannsynligvis involvert i en rekke sykdommer. Pasienter med for eksempel Huntingtons, som også er en autoimmunsykdom, har økte antistoffer i blodet for et av proteinene i gluten. Dette tyder på at korn kan spille en rolle også i denne sykdommen. 

Næringsstoffene i maten vår blir i hovedsak tatt opp gjennom små "kanaler" i veggen i tynntarmen. Disse kanalene er en del av tarmen som skades av lektiner, og skaden gjør at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp. Stoffene kan da komme inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og forårsake en mengde skade. På fagspråket kalles dette lekk tarm, og det er akkurat så ille som det høres ut. Både bakterier som finnes naturlig i tarmen, bakterier i maten og en lang rekke proteiner kan passere gjennom tarmveggen etter at den er skadet, og tarmen er i praksis lekk. 


Et av lektinene i korn med potensiale for å skade oss er Wheat Germ Agglutinin (WGA). Selv om navnet tyder på at det finnes i hvete, finnes det faktisk i alle kornsorter, og WGA er et kjent skadelig stoff. En gruppe forskere undersøkte blant annet om WGA kunne brukes som kreftmedisin, siden det potensielt er skadelig for kreftceller. Men forskerne påpekte at et av problemene med denne stategien var at WGA er et kjent antinæringsstoff som også skader kroppens naturlige celler. Som mange andre lektiner er også WGA ekstremt vanskelig for kroppen å bryte ned, og det kan gå ufordøyd gjennom kroppen. Et måltid med 20 g hvetekim er nok til å gi en skadelig dose WGA i blodet vårt, og WGA ødelegger innsiden av tarmene våre og gjør den lekk. Om WGA kommer ut i blodet via en lekk tarm, kan det gjøre en nesten uendelig mengde ugagn. Ikke minst kan det skape betennelse, autoimmunitet og allergier, men det kan også påvirke insulinfølsomhet og flere andre prosesser. 


Lektiner er ikke det eneste i korn som kan skade helsen vår. Prolaminer, en type sukkerproteiner, og flere ulike karbohydrattyper kan også påvirke tarmen vår negativt. Og som om ikke mageproblemer, autoimmunsykdommer og et ødelagt immunforsvar var nok, så inneholder korn blant annet mye proteasehemmere og fytinsyre. Protease er et enzym som bryter ned proteiner i magen. Proteasehemmere bidrar til at farlige proteiner som gluten og lektiner ikke brytes ned i tarmen. Også dette er en del av plantens forsvarsmekanisme som gjør at frø kan passere fordøyelsessystemet intakt. Innholdet av proteasehemmere i korn og belgfrukter er så høyt at det i stor grad kan hemme opptaket av viktige proteiner vi ønsker å ta opp.

Fytinsyre er et stoff som binder seg til mineraler og danner salter av dem. Mineralene passerer dermed gjennom kroppen uten å bli tatt opp. Innholdet av fytinsyre i korn er sannsynligvis en av hovedårsakene til beinskjørhet og jernmangel i de samfunn som spiser korn fordi mineralene i korn ikke blir tatt opp. Dette er en av grunnene til at man ikke kan anbefale matvarer basert på målinger av næringsstoffinnhold. Det viktige spørsmålet er alltid hvor mye av næringen kroppen tar opp fra den respektive matvaren. Det er med andre ord mer enn gluten vi må tenke på. 

En av grunnene til at korn blir ansett som sunt, er fiberinnholdet. Når vi hører ordet fiber, tenker vi gjerne på fullkorn, kli og barklignende deler av korn, men fiber er ikke sagflis. Fiber er bare karbohydrater som ikke brytes ned, eller som brytes delvis ned i magen. De fibertypene vi ønsker å ha i oss, er karbohydrater som er så store molekyler at ikke kroppen klarer å bryte dem ned selv. Disse karbohydratene blir mat for magebakteriene våre. Bakteriene gjør om karbohydratene til korte, mettede fettsyrer som er energi for cellene i tarmveggen og som blir til energi for oss når det tas opp gjennom tarmen. Fiber fra grønnsaker vil kunne bidra til å bedre fordøyelsen og sørge for en god tarmhelse. Det er viktig for helsen vår at vi slutter å forbinde kornprodukter med fiber. Om vi spiser naturlig mat, vil vi få i oss mer enn nok fiber, for behovet er minimalt. Fiber bør komme fra grønnsaker, og fiber kan hjelpe til å bygge opp en sunn bakterieflora, men å innta fiber fra korn for å få bedre mage- og tarmfunksjon kan være som å forsøke å slukke en brann med bensin. Unngå derfor fullkorn, og bytt aldri hvete ut med andre kornsorter. Bytt ut kornsorter med kjøtt og grønnsaker. 

Korn er også næringsfattig sammenlignet med kjøtt, fisk eller grønnsaker. For eksempel inneholder det lite C-vitamin, sink, selen, flavonoider, karoten, vitamin B12, folat, omega 3, kalium, biotin, D-vitamin og taurin. Dessuten er formen for magnesium og vitamin B6 i korn vanskelig for mennesker å nyttiggjøre seg av. Korn inneholder også en uheldig mengde omega 6 -og ikke noen lange omega 3-fettsyrer. Dette kan bidra til økt betennelse i kroppen.




Det finnes som vist mange dokumenterte grunner til å unngå korn, og viktigst er det enkle faktum at mennesker av natur ikke er frøetere. Derfor kan vi heller ikke forvente å få en optimal helse så lenge korn er en del av kostholdet vårt. Optimal helse kan vi få når vi forstår at vi må spise mat vi er utviklet for å spise. Grunnen til at vi spiser så mye korn i dag er ikke fordi studier har vist at et kosthold med korn gir bedre helse enn et uten, men fordi det bare ble sånn for noen tusen år siden, fordi vi har gjort oss avhengige av korn som mat, og fordi kostholdsråd er basert på målinger av næringsstoffer i selve kornet, ikke av effekten korn eller kornets komponenter har på helsen vår."









Uten å dra for forhastede konklusjoner, blir det nok ikke feil å si at de fleste mennesker er såpass fastgrodde i brødskiva si at dette for mange vil høres direkte brutalt ut. Men som mr. Jåbekk skriver: "Hvis korn virker negativt på kroppen, har det fint lite å si om det føles voldsomt ut å fjerne det fra kosten. Troen på at alt kan inntas med måte, vil da fortsatt føre til langt større negative effekter enn det som fremstår som den ekstreme løsningen. Litt sykdom er ikke bedre enn ingen sykdom. Optimal kost er optimal kost, helt uavhengig av våre følelser eller preferanser."


Kan du i noen som helst grad relatere deg til dette, utfordrer jeg deg herved til å legge vekk alt som heter korn (dette gjelder alle typer korn, ikke bare glutenfritt, og ikke bare korn i sin reneste form, men også frøbaserte planteoljer som maisolje, rapsolje, solsikkeolje, soyaolje og margarin) for en liten periode. Unngå også belgfrukter og sukker. 
Spis smør (og stek i smør eller kokosolje), spis alle typer fisk, spis masse egg, sopp, godt med kjøtt, spis alt av grønnsaker og fråts -masse grønnsaker. Spis masse bær og litt frukt og en del nøtter. Spis til du er mett. Alt av dette i varierte mengder, i rause porsjoner. Så kan du selv se hva det gjør med deg, og ikke minst kroppen din. 



Et minimalt og så godt som fraværende korninntak har preget min hverdag de siste ukene. Og jeg for min del er ikke det minste i tvil. Hvor har det blitt av den oppblåste magen?


Oppdatering, januar 2014: Jeg har nå primært sett levd på denne kosten i godt og vel et år, og har -bank i bordet- ikke opplevd en eneste dag med magesmerter, noe jeg daglig gjorde før. Tar jeg en glutenfri brødskive, noe jeg forsåvidt ikke ser poenget i og noe som overhodet ikke frister, så vet jeg hva som kommer.
Jeg spiser mye egg, fisk, kjøtt og grønnsaker. Mindre frukt enn hva jeg gjorde før, fordi jeg ettersom jeg har lært kroppen min å kjenne ser at jeg fungerer bedre uten. Jeg spiser mye fetere enn hva jeg gjorde før, og kroppen min er mye mer tilfreds enn før. Jeg har stabilt blodsukker og blir ikke så lett gretten og småsulten hele tiden. Jeg holder meg for det meste til upasteuriserte/lavpasteuriserte melkeprodukter som masse godt smør, oster, rømme o.l. fordi det ikke stimulerer til allergiske reaksjoner og fordøyelsesproblemer slik som de "vanlige" pasteuriserte og ødelagte melkeproduktene gjør. Dette merker jeg stor forskjell på. Spiser jeg for eksempel vanlig fløte og melk kan jeg regne med å tilbringe deler av kvelden på baderommet, men spiser jeg rene melkeprodukter som er upasteuriserte går det helt knirkefritt. Jeg føler meg til og med skikkelig vel. Les mer om hva som egentlig skjer med melka når den pasteuriseres her.)
I tillegg kan jeg skyte inn at jeg innimellom lager knekkebrød av nøtter og frø, som jeg da bløtlegger først, slik at eventuelle antinæringsstoffer og enzymhemmere brytes ned og maten gjøres langt mer fordøyelig. 

I noen tilfeller er det fint mulig å benytte seg av litt kornmat, så lenge den behandles på riktig måte før den inntas. Surdeigsbrød er et glimrende eksempel på det, og noe jeg er i ferd med å suge til meg mer kunnskap om. Gry Hammers blogg Fra Jord til Bord er et fantastisk sted å starte om du ønsker å lære mer om surdeig og riktig bearbeiding av mat.

Maten er ikke lenger et problem, men i stedet en gedigen glede.  Jeg tilegner meg stadig mer kunnskap om både behandling av mat, hva vi optimalt sett bør spise og hva vi burde holde oss unna om vi ønsker å være friske.
Vi mennesker er rare - vi lever i en verden hvor vi har vent oss til at unaturlig og hardt bearbeidet mat er normalen, og når vi så blir feite, syke og allergiske av denne unaturlige maten vi ikke er tilpasset klager vi, synes synd på oss selv og forstår vi ikke hvorfor, vi famler rundt i blinde og forsøker å fylle dette hullet denne allerede unaturlige maten har etterlatt seg med ofte enda mer unaturlig "erstatningsmat", som dessverre ikke bøter på skaden eller vil gjøre noe med årsaken. Dette gjør garantert ikke ting bedre.

Om du plutselig velger å snu opp ned på det du spiser og putter på tallerkenen, vil du også på en eller annen måte, ja kanskje til og med flere, komme til å merke at ting forandrer seg. Forsetter du som du alltid har gjort, vil du fortsette å ha det sånn som du alltid har hatt det.
Sjekk ut innlegget om paleo og paleoutfordring ---> her!


Les også innlegget om hva belgfrukter kan gjøre med magehelsa di.

Kilder: 
Veien til god helse går gjennom magen. (http://paljabekk.blogspot.no/2012/03/veien-til-god-helse-gar-gjennom-magen.html)
Pål Jåbekk: Helt naturlig mat og trening. 2013
Bilder lånt fra iform.nu, jaced.com og Pål Jåbekks innlegg "Veien til god helse -korn"




8 kommentarer:

  1. Liker! Tror mange ville hatt det så mye bedre uten korn (eller i det minste om de behandlet det annerledes). Mye omega-6 inneholder det, også, det trenger vi ikke hjelp til å få i oss akkurat (jeg syns vi spiser alt for mye planteoljer med omega-6, og lite fisk, er det rart vi har inflammasjonssykdommer?).

    Og så fantastiske bilder, lo høyt av både det første og det siste!

    En teori jeg har fått veldig sansen for, er at det ikke nødvendigvis er selve matvarene vi utvikler allergier og intoleranser mot som er hovedproblemet (selv om de er en del av det, jf. pasteurisert melk som mangler enzymeme til å fordøye melken, og ubehandlet korn), men at vi som følge av det totale kostholdet vårt skader tarmen, får mindre magesyreproduksjon og mister evnen til å produsere enzymene som skal til for å fordøye maten. Hadde vi spist et overall bedre kosthold med mye matvarer som fremmer magesyreproduksjonen og gagner bakterieflora i tarmen, tror jeg at mange av oss som reagerer på gluten/melk osv. ikke ville hatt problemer med å fordøye mindre mengder av de problematiske matvarene. Det er bare en teori, men jeg syns det virker logisk. Korn absorberer til en viss grad magesyre, og hvis man trenger denne magesyren til å fordøye mat, så er man jo litt screwed? I tillegg får vi jo i oss så mye dritt fra medisiner som ødelegger bakteriefloraen. Denne teorien henger også sammen med at det er for lite magesyre som gir halsbrann, og ikke for mye magesyre, slik helsevesenet mener i dag. Hvis man har nok magesyre vil det stimulere lukkerefleksen, men hvis man mangler det vil hormonsignalet som trigger dette utebli, ergo halsbrann. Av dem jeg kjenner til som sliter med halsbrann, spiser alle kosthold med mye korn og stivelse/karbohydrater og lite fett (og ikke nødvendigvis masse junk). Jeg ser liksom ikke for meg at de gikk rundt og hadde halsbrann i steinalderen, uten at det er noe vitenskapelig bevis...

    Helt opp-ned fra alt man lærer, men jeg syns det virker veldig logisk.

    PS: Hvor studerer du ernæring? :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ida, du burde lese denne boken! Den vil gi deg svar på alle disse setningene du har satt spørsmålstegn ved, og du har nok mye rett i det du skriver. Det er jo nettopp det at vi er utsatt for så mye selvpåført skade, om man kan si det sånn. Tarmene og næringsopptaket blir helt skakkjørt, og dermed blir alt helt feil, og så reagerer vi på matvarer vi kanskje i utgangpunktet ikke ville ha så store problemer med.
      Det er jo en ustoppelig diskusjon og man skal jo nesten passe seg litt så man ikke synser for mye eller fremstår som bedrevitende dust, men jeg tror i alle fall vi er nokså enige om det meste her ;) Vi er jo så veldig gode på denne diskusjonen. Haha.

      Absolutt helt opp-ned fra alt man lærer, men det viser jo seg at mye av det er fryktelig logisk når alt kommer til alt. Det er mye å ta tak i!

      PS: Studerer på Atlantis.

      Slett
  2. Den står på ønskelista :-) Kult hvis den tar opp det jeg lurer på!

    SvarSlett
  3. Dette er kjempeinteressant! Synes matpresset i stor grad er ensidig og fremmer masse grovt brød og ett glass melk til alle måltid!

    Men hvis man da velger å kjøre en lengre periode uten korn - kan man spise linser - eller blir det også frø - og feil?

    Takk for spennende innlegg, Ane!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint Tora - hyggelig å høre at noen finner interesse i det. Brød og melk til alle måltider ja, hei og hå!
      Jeg mener iallefall at dette er enormt viktig informasjon som absolutt ikke kan overses og som trenger å deles.

      Når det gjelder linsene, så er du inne på noe. Linser inngår i belgfrukter, og belgfrukter er visst ikke spesielt greit - nettopp fordi de inneholder mye av de samme antinæringsstoffene og proteinene som skader oss og herjer med tarmsystemet. Peanøtter (som også er en belgfrukt og ikke en nøtt, selv om man skulle tro det), bønner og soya er i følge Pål Jåbekk det som fremstår som mest skadelig. Linser og erter blir også nevnt. Soya er visst spesielt ille.

      Jeg vurderte å inkludere en del mere informasjon knyttet til dette i innlegget, men fant ut at jeg bare måtte sette en strek et sted, så ikke folk skulle sovne fullstendig før de kom til veis ende.
      Tenker at det er verdt å vie et eget innlegg til dette, så det kommer!

      Slett
  4. Hei! Fin blogg du har Ane :-) Alltid gøy å se andre på min egen alder (antar jeg?) som interesserer seg for kosthold, og spesielt kosthold sett i et evolusjonært perspektiv. Jeg ser fra kommentaren over at du studerer på Atlantis. Nå ble jeg veldig nyskjerrig på om det er flere likesinnede som deg der, med tanke på at du har et litt annet syn på ting enn sikkert endel av foreleserne der og ikke minst ernæringsmyndighetene. Grunnen til at jeg lurer er at jeg selv vurderer å begynne der til høsten. Hvilket år går du på?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for infoen om skolen! Er absolutt enig i at det er bra at det er noen som stiller spørsmål ved "status quo". Og som du sier så lærer man jo grunnprinsippene eller biokjemien osv. som vil være nyttig å kunne uansett hva en måtte mene, og man får jo brukt for det teoretiske når man selv skal ta stilling til ting. Er du nettstudent eller vanlig student forresten?

      Slett
    2. Det er som du sier, absolutt.
      I min situasjon passer det best å ta det på nett - det gir meg også litt mere frihet og det er jeg veldig fornøyd med.

      Slett