onsdag 20. februar 2013

belgfrukter og magehelse

Bønner, linser, peanøtter og erter er blant noen av de ordene man kan plassere i den kategorien vi kaller for belgfrukter. Belgfrukter ser ut til å bli karakterisert, av de fleste ernæringseksperter og andre, som noe sunt og helsefremmende noe. Sånn fremstår det i allefall i mine øyne. Det er utelukkende positiv omtale og snakk omkring belgprodukter. For som med så mye annet, så skal det jo være så sunt. 
Det bugner av proteiner, fiber, vitaminer, viktige mineraler og muligheter for å forebygge beinskjørhet og jeg kan ikke helt memorere alt av hva jeg har lest og blitt informert om. Det er mye diverse info som florerer rundt omkring og det er langt fra lett å bli klok på alt i denne sprikende informasjonsjungelen. Er det å spise bønner og linser utelukkende sunt? Og hva hvis det ikke er det? Felles for de fleste "rådene" ser uansett ut til å være at de gir tommelen opp for belgfrukter. Noen går til og med så langt som å kalle disse plantevekstene for skikkelig supermat. Men hvilke argumenter skal man kjøpe og hva skal man egentlig stole på? 


Her skal du få en litt annen versjon av saken. I innlegget jeg nylig postet om grovbrød og korn = helse og sunnhet? delte jeg en god dose informasjon om hvordan korn sett i lys av evolusjonen ikke kan regnes som menneskemat, fordi vi mennesker blir syke og allergiske av det og fordi mennesker, sett fra naturens side, ikke kan regnes som frøspisere. Og dette gjelder ikke bare glutenholdig korn. Informasjonen er som fortalt sakset fra boken  "HELT NATURLIG MAT OG TRENING" av Pål Jåbekk, som systematisk har jobbet med å opparbeide seg kunnskap om bl.a ernæring og overvekt, og som setter stort fokus og spørsmålstegn rettet mot mange av disse klassiske etablerte "sannhetene" når det kommer til vanlige kostholdsråd, og hvorfor disse mest sannsynlig ikke vil komme til å gjøre oss slankere, friskere eller gi oss optimal helse. Boken handler ikke så innmari mye om Påls egne meninger, masse bedrevitenhet eller synsing, men om vitenskap, fakta og evolusjon. Dette synes jeg skiller denne boken fra mange andre. Den er spekket med viktig, fornuftig og tankevekkende informasjon som man blir nødt til å ta hensyn og stilling til - sett i et helt annet lys enn man ofte finner andre steder. Slik informasjon blir man berørt av, og det kan rett og slett ikke bare glemmes eller overses. 

Og her kommer fortsettelsen. Jeg har fått noen spørsmål og jeg deler gjerne mer. For det er nok sannsynlig at det ikke bare er korn alene som bidrar til at vi menneskedyr blir så dårlige og syke av det vi spiser. Langt fra alle av oss blir direkte syke, men de aller fleste av oss sliter fra tid til annen med ganske så dårlig magehelse, for eksempel. Eller hur? 

Sukker (trenger vel kanskje ikke nevnes inngående) og belgfrukter kan visst også vise seg å være blant de største bidragsyterne og skurkene når det kommer til den elendige tarm- og magehelsa vår. 


TARMENE VÅRE

"Det er lett å ikke sette nok pris på tarmene sine. Vi ser dem jo aldri. Vi regner med at de virker akkurat sånn de skal virke, men tarmene våre er faktisk en av de viktigste delene av immunforsvaret vårt, og det er ofte de ikke virker som de skal. Tarmene har den utrolig viktige jobben det er å ikke ta opp skadelige stoffer fra mat, og å uskadeliggjøre dem. Samtidig skal de også ta opp de stoffene vi trenger. Helsen vår er utvilsomt tett knyttet til magen vår og magens helse. Men når magen ikke fungerer optimalt er det sjelden vi tenker at det kan være helt vanlige matvarer som har skylden. Dette er et klassisk eksempel på at vi stoler på hodet vårt fremfor kroppen. Alt for mange sliter med mageproblemer, men maten vi har blitt fortalt er sunn, blir sjelden mistenkt selv om alle bevis peker den veien.
Ofte blir vi lurt til å tro at alt annet enn mat er årsaken til problemene våre. Det skyldes på stress (som også påvirker magen i stor grad, men stress får skylden oftere enn det burde), gener og en rekke andre mer eller mindre sannsynlige årsaker. Men hvis du har trøbbel med magen, er maten du spiser det første du må se på. Det er maten som påvirker og former vårt mage- og tarmsystem. En av årsakene til at vi ofte ikke skylder på mat, er at vi ofte tror vi spiser sunt - fullkorn og frukt - og likevel virker ikke magen. Ett av premissene for å bli kvitt mageproblemer og sykdommer for godt, er derfor at man må godta at sunn mat kanskje ikke er det man trodde det var.



Magen er hjem for en rekke forskjellige bakterietyper, bakterier vi ikke kan klare oss uten. Disse bakteriene skal eksistere i spesielle forhold til hverandre, og om èn art plutselig blomstrer opp, kan vi få problemer. Maten vi spiser, er også mat for magebakterier, maten påvirker tarmveggene og kjemiske reaksjoner i maten, og den bestemmer hva tarmen tar opp og hva den slipper gjennom. Dessverre henger vi oss altfor ofte opp i etablerte syndere som for eksempel gluten. De som slutter å spise hvete uten å bli kvitt mageproblemene, tenker for eksempel sjelden at det kan være korn generelt som er årsaken til plagene. Til og med frukt kan være en dårlig idè om man allerede har en mage som sliter med å bryte ned karbohydrater. Sure oppstøt, forstoppelse, løs eller illeluktende avføring, oppblåsthet og magesmerter er bare noen av tegnene på at man har en dårlig tarmfunksjon, og at man sannsynligvis spiser noe man ikke burde spise.


Mageproblemer bør egentlig være sjeldent, selv om mange har problemer hele livet og tror det er helt normalt. Så lenge problemene fortsetter, er det sannsynlig at noe er galt med kostholdet. Magen vår er rett og slett veldig viktig, og en dårlig magefunksjon er sammen med insulinresistens og inflammasjon (betennelser) er kjernen av moderne sykdommer. Om magen ikke virker som den skal, kan en uendelig mengde forskjellige sykdommer oppstå. De kan stamme fra stoffer som tas opp i blodet som ikke burde bli tatt opp, fra næringsstoffmangler eller fra infeksjoner magen ikke klarer å takle. De matvarene som mest sannsynlig gir oss dårlig magehelse er korn, belgfrukter og sukker".




BELGFRUKTER

"Belgfrukter er fellesbetegnelsen på planter som har frøene sine i belger, blant annet erter, bønner, linser, soya og peanøtter. På mange måter likner belgfrukter på korn, og også disse plantene inneholder mange antibeitestoffer og proteiner som kan skade kroppen, først og fremst gjennom å ødelegge mage- og tarmsystemet og skape betennelse. Likevel ser det totalt sett ut til at belgfrukter er noe mindre skadelig enn korn.

Belgfrukter kan også ha et høyt innhold av fytinsyre som hindrer kroppen i å ta opp mineraler, men fytinsyren kan uskadeliggjøres av tilberedningsmåter som fermentering, bløtlegging og spiring. Dette er tradisjonelle matlagingsmetoder som har oppstått nettopp for å kunne gjøre belgfrukter spiselig for mennesker, men det er tidkrevende metoder, og de er lite brukt i vestlig kosthold. Belgfrukter ble i likhet med korn ikke en del av kostholdet til mennesker før i moderne tid, og noen av de vanligste matvarene matvareallergiene er mot nettopp belgfrukter som peanøtter og soya. Om man er spesielt følsom for korn er man sannsynligvis også spesielt følsom for belgfrukter. 


Soya er en del av disse matvarene vi spiser kun fordi en hel industri har viet seg til å fortelle oss at det er sunt, selv om studier tydelig viser noe annet. Denne belgfrukten ble opprinnelig dyrket først og fremst fordi den binder nitrogen og gjødsler jorden, og ikke som mat. Soyabønnen inneholder så mye antibeitestoffer og antinæringsstoffer at den må ha langt mer bearbeiding enn korn før vi kan spise den. Den inneholder blant annet trypsinhemmere som gjør at vi får dårlig fordøyelse av å spise ufermentert soya. Soya mistenkes også for å forårsake mange forstyrrelser knyttet til skjoldbruskkjertelen. For eksempel så man i en studie at man har tre ganger forhøyet risiko for å få hypotyreose (lavt stoffskifte) om man inntar 16 milligram planteøstrogen fra soya. På 1980-tallet slet amerikanske dyrehager med at gepardene fikk leversykdom og ble infertile. Undersøkelser viste at det kommersielle fôret som ble gitt til dyrene, inneholdt soya, en mat som geparder aldri ville fått i seg i naturen. Det var sannsynligvis planteøstrogener i soyaen som var årsaken til sykdommen.

Soya blir ofte brukt ved plager knyttet til overgangsalder nettopp fordi det inneholder stoffer som oppfører seg som hormoner. Hormoner er potente og viktige stoffer i kroppen, men det er også stoffer vi bør være forsiktige med. De østrogenlignende stoffene i soya er en del av plantens kjemiske forsvar, og det har som oppgave å gjøre dyrene som spiser planten ufruktbare. Bruk av soya i morsmelkerstatninger er for eksempel et tema preget av stor faglig splittelse. Barn som får soyamelk har lett for å utvikle struma (hoven skjoldbruskkjertel) og ofte en aggressiv form som er vanskelig å bli kvitt. Soya har så mange negative effekter på helse og er et så stort tema, at det er vanskelig å yte det rettferdighet her. Kaayla Daniel har skrevet boken "The Whole Soy Story: The Dark Side of America's Favourite Health Food", som kan anbefales for dem som ønsker å vite mer om hva forskningen egentlig sier om soya og hvorfor man tror det er sunt. Totalt sett tyder forskning så langt på at soya absolutt er en "matvare" vi i størst mulig grad bør unngå.

Vi bør spørre oss selv hvorfor vi egentlig bør eller vil spise belgfrukter. Belgfrukter er, i likhet med korn, relativt næringsfattige, de inneholder fytater som hindrer kroppen i å ta opp mineraler, og inneholder som sagt flere typer proteiner og karbohydrater som kan skade kroppen. Det er forståelig at også dette høres rart ut, ettersom belgfrukter ofte blir promotert som sunn mat, nettopp på grunn av et relativt høyt proteininnhold og et lavt karbohydratinnhold. Men ikke alle proteinene i belgfrukter er nøytrale, og mange av dem er sannsynligvis direkte skadelige. Å bytte ut korn med belgfrukter er kanskje ikke så dumt, men å bytte ut både korn og belgfrukter med kjøtt, fisk og grønnsaker er garantert et langt mer fornuftig valg."



MELK

"Korn, belgfrukter og raffinerte frøoljer er det viktigste å ta ut av kostholdet for å få optimal helse. Dette er ikke naturlig menneskemat fordi vi i et evolusjonært perspektiv akkurat har begynt å spise disse matvarene. Melk er på mange måter i en særstilling når det gjelder menneskemat. I naturen er melk beregnet for barn, og barn tåler derfor melk fra samme art godt. Men etterhvert som dyr vokser, og også mennesker, tåler vi melk dårligere. De fleste voksne mennesker i verden tåler faktisk melk så dårlig at de ikke burde drikke det.Melk inneholder melkesukker, som kalles laktose på fagspråket. Laktose brytes ned i kroppen av enzymet laktase. Når vi er nyfødte, lager vi mye laktase, men nivået faller ettersom vi blir eldre. Grunnen er at vi ikke er laget for å drikke melk som voksne. Når vi mangler laktase, blir ikke melkesukkeret brutt ned og tatt opp, noe som kan skape magetrøbbel. Noen befolkninger er bedre tilpasset melkeinntak enn andre, og dette avhenger av hvor lenge det har blitt drukket melk i disse befolkningene. Vi som er av nordisk avstamning er blant dem som tåler melk godt, men det er da viktig å huske at vi i denne situasjonen er et unntak. Innvandrere fra ikke-nordiske land, og spesielt dem fra Sørøst-Asia, bør derfor ikke bli opplært til at det er sunt å drikke melk. De fleste mennesker i verden blir tross alt syke av det.
Med naturlig menneskemat og evolusjonsteorien som utgangspunkt bør de fleste mennesker unngå å drikke melk etter de er ferdig med å amme. Om man har helseplager, spesielt mage- og tarmproblemer bør man kutte ut melk (sammen med korn, belgfrukter og frøoljer) for å se om det kan hjelpe. Biologiske data viser tydelig at noen tåler laktose bedre enn andre, men det er vanskelig å peke på vitenskapelige data som viser at vi tar skade av melkeprodukter hvis vi tåler laktosen godt. Føler man seg frisk og rask, selv om man drikker melk, kan man derfor sannsynligvis fortsette med det. Melkeprodukter som ikke er søtet, blant annet ost og rømme, ser generelt sett ut til å være sunn menneskemat. Andre melkeprodukter, som for eksempel yoghurt, kan være gunstige selv om de innholder mye sukker. En god leveregel om man er usikker på hvor godt man tåler melk, er å spise fete melkeprodukter fremfor å drikke melk. For en ting er uansett sikkert, voksne mennesker behøver ikke drikke melk.


SUNN MAT ER NATURLIG MAT

Sunn mat er ikke brød med margarin og et glass melk. Det er heller ikke pasta, bønner, linser og soyamelk, og det er ikke planteoljer fra frø, eller brus, juice, saft eller andre sukkerdrikker. Jeg har unngått å skrive om sukker spesifikt. Å advare mot høyt inntak av sukker føles litt som å advare mot å ta på høyspentledninger. En frisk person tåler litt sukker i kostholdet, og rent sukker er som regel å foretrekke fremfor bakervarer av korn. Men "litt sukker" betyr ikke regelmessig inntak av brus, juice iskaffe, iste, frokostblandinger, dessertvarer eller andre matvarer med et høyt sukkerinnhold. Litt sukker kan bety litt lørdagsgodt, eller litt sukker fra yoghurt. Eller kanskje litt honning i teen. Litt sukker er OK om man er frisk, mye sukker er aldri OK uansett helse. Karbohydrater bør komme fra planter og helst i form av stivelse fra grønnsaker. Dessuten kan det være gunstig for helsen å spise mindre karbohydrater innimellom, selv om man ikke skal ned i vekt. 

Det er vanskelig å lage en generell leveregel når det gjelder sunn mat. Det er lettere å lage en om usunn mat, for da kan vi si: Unngå korn, belgfrukter, frøoljer og sukker, og ikke drikk melk. Når det er sagt, ser vi at sunn mat kan være så mangt. Sunn mat kan være både høykarbo og lavkarbo alt etter hva slags helse man har. Et sunt kosthold basert på naturlig menneskemat vil sannsynligvis kunne gjøre oss friskere, og det vil kunne redusere risikoen for at vi blir syke."




Med fare for å gjenta meg selv fra forrige innlegg:

Kan du i noen som helst slags grad relatere deg til dette; dårlig mage, kramper, oppblåsthet, knip, stikking, ubehag, andre allergier, utslett, slapphet eller trøtthet - utfordrer jeg deg herved til å legge til side som heter korn (dette gjelder alle typer korn, ikke bare glutenfritt, og ikke bare korn i sin reneste form, men også frøbaserte og bearbeidede planteoljer som maisolje, rapsolje, solsikkeolje, soyaolje og margarin) også belgfrukter og (ikke minst) sukker for en liten periode. Gi det noen få uker.
Bruk smør og kokosolje (ikke minst stek i smør eller kokosolje), spis alle typer fisk, spis masse egg, sopp, godt med kjøtt, spis alt av grønnsaker og bare fråts -masse grønnsaker. Spis masse bær og litt frukt og nøtter. Spis til du er mett. Og spis når du er sulten. Alt av dette i varierte mengder, i rause porsjoner. Konsekvensen av dette er rett og slett at du vil føle deg vanvittig mye bedre. Du gir kroppen utelukkende mat den har godt av. Hvor galt kan det gå? Å fôre kroppen med mat som den selv hadde forsynt seg av om den fikk velge - det kan neppe slå feil. Prøv, så kan du se hva som skjer. Ikke forvent at mage- eller helseproblemene dine forsvinner med vinden, i allefall. 

Hva har du å tape? En skive brød? 

Bare prøv, så får du svar. 





Kilder: 
Pål Jåbekk: Helt naturlig mat og trening, 2013, s.66-67, 82-84, 90
Bilder: http://krampegammeln.blogspot.no/         
http://www.eblix.no/


8 kommentarer:

  1. Aha! Så her kommer linsene inn! Veldig interessant.

    Ser ut som vi må prøve et årskvartal uten frø/korn/belgfrukt og trappe ned på sukker. Bare for å prøve, som du sier. Lite å tape på det!

    Alle har vel sine prøvelser med fordøyelsen virker det som, så det hadde vært gøy å se! Tror jeg skal samle noen oppskrifter til ukemenyen som utelukker alle disse matvarene - samt noen alternativer til brødskive (lunsjen på jobben!) som er litt mer tidkrevende å planlegge/organisere rent praktisk. Da må man ta med middagsrester - evt. lage store mengder med salat? Jaja, finner vel ut av det!

    Takk igjen, Ane, for masse nyttig informasjon!

    SvarSlett
    Svar
    1. Se det ja. Prøv et årskvartal, det er deg vel unt!
      Håper du fikk svar på noe av det du lurte på. Det er ingenting å tape og alt å vinne, virkelig. Har hatt min dose magehysteri, og nå begynner jeg å forstå at det ikke behøver å være så vanskelig som man tror. Det handler bare om tankegangen som du sier. Og selvsagt er det uvant, så man må jo bare omstille seg og tenke i litt nye baner. Med fare for å bruke Pål sine ord nok en gang: vi må slutte å tenke på mat som "noe med pålegg på".

      Middagsrester er helt topp. Smaker jo ofte like godt dagen etterpå. Og middagen trenger jo ikke være stort annerledes enn den vanligvis er, man må bare luke vekk "ugresset" og erstatte det med mere grønnsaker (og noen ganger litt mere kjøtt). Salater med masse diverse snask er helt topp, i alle varianter. Kylling, masse egg, reker, omeletter (pizzaomeletten jeg la ut tidligere er forresten kjempegod, både som lunsj og middag), ostebiter (hvis man ikke dropper melka) og ruller av kjøttpålegg. Laks, avocado. Og mye, mye annet. Nøtter som snacks og litt frukt. Alt som er godt!
      (Se også i sidemargen, der ligger det linker til noen paleoblogger. Sånn i tilfelle du står litt fast og trenger litt oppskriftstips.)

      Anbefaler deg virkelig å kjøpe denne boken ettersom du virker interessert - det kommer du til å bli ordentlig glad for at du gjorde.


      Bare hyggelig Tora, det er en glede. Hvis EN person kan dra nytte av dette, føler jeg at jeg har gjort "jobben" min.

      Slett
  2. Så mye viktig! Spesielt soya er en versting, usj. Jeg har så vondt av en venninne av meg som er veganer og skikkelig syk :-( Jeg er 100% sikker på at hun vil få det bedre med et mer optimalt kosthold, men det emosjonelle aspektet ved det er jo så sterkt. Jeg har respekt for dem som velger å være veganere pga. etikk, men jeg syns det er veldig problematisk at store deler av næringsbehovet kommer fra korn og belgfrukter :-(

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff, det er jo ikke noe greit Ida. Jeg kunne ikke vært mere enig. Det etiske aspektet forstår jeg godt - spørsmålet er jo om det virkelig er verdt det når alt kommer til alt. Det kan helt enkelt ikke være bra? Forstår jo nå etter å ha lest såpass mye omkring dette temaet hvor feil det blir, og hvor mye det strider i mot sin egen natur og biologi å ikke livnære seg på animalsk føde. "Optimal kost er optimal kost, helt uten våre følelser og preferanser". Synes det er godt sagt!

      Slett
  3. Interessant:) Har akkurat begynt å lege på bloggen din og det kan hende du har nevnt dette før men hva med linfrøolje,cocosolje og arganolje? Og hva med linfrø, solsikkefrø, sesamfrø, cocosmel, bokhvetemel, glutenfri havregryn osv. osv? Og hva med cocossukker?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Lajla.

      Jeg har ikke nevnt noe spesielt om stort av det du nevner over nei. Prøver å unngå å komme med alt for bastante uttalelser om ting jeg føler jeg vet for lite om.. :)

      Havre (altså havregryn) er også en form for korn - har du lest innlegget jeg la ut for noen dager siden om grøvbrød og korn? Hvis ikke anbefaler jeg det, da får du en skikkelig innføring og litt mere inngående svar. Personlig har jeg fått en helt enorm forandring ved å kutte ut alt av korn den siste tiden - inkludert havregryn, som nok var en av de store medvirkende grunnene til min irriterte tarm og mitt permanente magetrøbbel.

      Frø vet jeg litt for lite om til å uttale meg i veldig stor grad. Såvidt meg bekjent skal det ikke være direkte skadelig med små mengder linfrø, sesamfrø og solsikkefrø innimellom, men frø og korn er nok to sider av samme sak, og burde kanskje inntas med måte.
      Kokosolje = fantastisk. Masse sunt fett som gir god og langvarig energi. Noe av det beste og mest næringsrike du kan spise, i tillegg til smør (IKKE margarin, som er kjemisk fremstilt). Godt for kroppen. Kokosmel er også flott. Jeg synes det er topp å bruke i f.eks pannekaker sammen med kokosmelk. Irriterer ikke magen og gir god næring.
      Kokossukker liker jeg godt. Nøyaktig hvor "sunt" det er kan jeg nok ikke svare på, men det er i allefall betydelig bedre enn sukker. Påvirker ikke blodsukkeret i samme grad som sukker, har lavere GI og inneholder faktisk litt næring, i motsetning til vanlig raffinert sukker som er fullstendig blottet. Har brukt en del kokossukker og synes uansett det er en kjempefordel at det har de samme bakeegenskapene og kan brukes på nøyaktig samme måte som sukker.
      Arganolje forbinder jeg bare med kosmetiske produkter, har ikke kjennskap til hvor bra/dårlig dette er knyttet til helse og kosthold.

      Som sagt, jeg er ikke noe helseleksikon eller ekspert, men håper i det minste du ble NOE klokere :)

      Slett
  4. Veldig interessant! Takk for supert innlegg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingen årsak! Toppers at du finner det interessant - det er hele poenget :)

      Slett