onsdag 20. februar 2013

belgfrukter og magehelse

Bønner, linser, peanøtter og erter er blant noen av de ordene man kan plassere i den kategorien vi kaller for belgfrukter. Belgfrukter ser ut til å bli karakterisert, av de fleste ernæringseksperter og andre, som noe sunt og helsefremmende noe. Sånn fremstår det i allefall i mine øyne. Det er utelukkende positiv omtale og snakk omkring belgprodukter. For som med så mye annet, så skal det jo være så sunt. 
Det bugner av proteiner, fiber, vitaminer, viktige mineraler og muligheter for å forebygge beinskjørhet og jeg kan ikke helt memorere alt av hva jeg har lest og blitt informert om. Det er mye diverse info som florerer rundt omkring og det er langt fra lett å bli klok på alt i denne sprikende informasjonsjungelen. Er det å spise bønner og linser utelukkende sunt? Og hva hvis det ikke er det? Felles for de fleste "rådene" ser uansett ut til å være at de gir tommelen opp for belgfrukter. Noen går til og med så langt som å kalle disse plantevekstene for skikkelig supermat. Men hvilke argumenter skal man kjøpe og hva skal man egentlig stole på? 


Her skal du få en litt annen versjon av saken. I innlegget jeg nylig postet om grovbrød og korn = helse og sunnhet? delte jeg en god dose informasjon om hvordan korn sett i lys av evolusjonen ikke kan regnes som menneskemat, fordi vi mennesker blir syke og allergiske av det og fordi mennesker, sett fra naturens side, ikke kan regnes som frøspisere. Og dette gjelder ikke bare glutenholdig korn. Informasjonen er som fortalt sakset fra boken  "HELT NATURLIG MAT OG TRENING" av Pål Jåbekk, som systematisk har jobbet med å opparbeide seg kunnskap om bl.a ernæring og overvekt, og som setter stort fokus og spørsmålstegn rettet mot mange av disse klassiske etablerte "sannhetene" når det kommer til vanlige kostholdsråd, og hvorfor disse mest sannsynlig ikke vil komme til å gjøre oss slankere, friskere eller gi oss optimal helse. Boken handler ikke så innmari mye om Påls egne meninger, masse bedrevitenhet eller synsing, men om vitenskap, fakta og evolusjon. Dette synes jeg skiller denne boken fra mange andre. Den er spekket med viktig, fornuftig og tankevekkende informasjon som man blir nødt til å ta hensyn og stilling til - sett i et helt annet lys enn man ofte finner andre steder. Slik informasjon blir man berørt av, og det kan rett og slett ikke bare glemmes eller overses. 

Og her kommer fortsettelsen. Jeg har fått noen spørsmål og jeg deler gjerne mer. For det er nok sannsynlig at det ikke bare er korn alene som bidrar til at vi menneskedyr blir så dårlige og syke av det vi spiser. Langt fra alle av oss blir direkte syke, men de aller fleste av oss sliter fra tid til annen med ganske så dårlig magehelse, for eksempel. Eller hur? 

Sukker (trenger vel kanskje ikke nevnes inngående) og belgfrukter kan visst også vise seg å være blant de største bidragsyterne og skurkene når det kommer til den elendige tarm- og magehelsa vår. 


TARMENE VÅRE

"Det er lett å ikke sette nok pris på tarmene sine. Vi ser dem jo aldri. Vi regner med at de virker akkurat sånn de skal virke, men tarmene våre er faktisk en av de viktigste delene av immunforsvaret vårt, og det er ofte de ikke virker som de skal. Tarmene har den utrolig viktige jobben det er å ikke ta opp skadelige stoffer fra mat, og å uskadeliggjøre dem. Samtidig skal de også ta opp de stoffene vi trenger. Helsen vår er utvilsomt tett knyttet til magen vår og magens helse. Men når magen ikke fungerer optimalt er det sjelden vi tenker at det kan være helt vanlige matvarer som har skylden. Dette er et klassisk eksempel på at vi stoler på hodet vårt fremfor kroppen. Alt for mange sliter med mageproblemer, men maten vi har blitt fortalt er sunn, blir sjelden mistenkt selv om alle bevis peker den veien.
Ofte blir vi lurt til å tro at alt annet enn mat er årsaken til problemene våre. Det skyldes på stress (som også påvirker magen i stor grad, men stress får skylden oftere enn det burde), gener og en rekke andre mer eller mindre sannsynlige årsaker. Men hvis du har trøbbel med magen, er maten du spiser det første du må se på. Det er maten som påvirker og former vårt mage- og tarmsystem. En av årsakene til at vi ofte ikke skylder på mat, er at vi ofte tror vi spiser sunt - fullkorn og frukt - og likevel virker ikke magen. Ett av premissene for å bli kvitt mageproblemer og sykdommer for godt, er derfor at man må godta at sunn mat kanskje ikke er det man trodde det var.



Magen er hjem for en rekke forskjellige bakterietyper, bakterier vi ikke kan klare oss uten. Disse bakteriene skal eksistere i spesielle forhold til hverandre, og om èn art plutselig blomstrer opp, kan vi få problemer. Maten vi spiser, er også mat for magebakterier, maten påvirker tarmveggene og kjemiske reaksjoner i maten, og den bestemmer hva tarmen tar opp og hva den slipper gjennom. Dessverre henger vi oss altfor ofte opp i etablerte syndere som for eksempel gluten. De som slutter å spise hvete uten å bli kvitt mageproblemene, tenker for eksempel sjelden at det kan være korn generelt som er årsaken til plagene. Til og med frukt kan være en dårlig idè om man allerede har en mage som sliter med å bryte ned karbohydrater. Sure oppstøt, forstoppelse, løs eller illeluktende avføring, oppblåsthet og magesmerter er bare noen av tegnene på at man har en dårlig tarmfunksjon, og at man sannsynligvis spiser noe man ikke burde spise.


Mageproblemer bør egentlig være sjeldent, selv om mange har problemer hele livet og tror det er helt normalt. Så lenge problemene fortsetter, er det sannsynlig at noe er galt med kostholdet. Magen vår er rett og slett veldig viktig, og en dårlig magefunksjon er sammen med insulinresistens og inflammasjon (betennelser) er kjernen av moderne sykdommer. Om magen ikke virker som den skal, kan en uendelig mengde forskjellige sykdommer oppstå. De kan stamme fra stoffer som tas opp i blodet som ikke burde bli tatt opp, fra næringsstoffmangler eller fra infeksjoner magen ikke klarer å takle. De matvarene som mest sannsynlig gir oss dårlig magehelse er korn, belgfrukter og sukker".




BELGFRUKTER

"Belgfrukter er fellesbetegnelsen på planter som har frøene sine i belger, blant annet erter, bønner, linser, soya og peanøtter. På mange måter likner belgfrukter på korn, og også disse plantene inneholder mange antibeitestoffer og proteiner som kan skade kroppen, først og fremst gjennom å ødelegge mage- og tarmsystemet og skape betennelse. Likevel ser det totalt sett ut til at belgfrukter er noe mindre skadelig enn korn.

Belgfrukter kan også ha et høyt innhold av fytinsyre som hindrer kroppen i å ta opp mineraler, men fytinsyren kan uskadeliggjøres av tilberedningsmåter som fermentering, bløtlegging og spiring. Dette er tradisjonelle matlagingsmetoder som har oppstått nettopp for å kunne gjøre belgfrukter spiselig for mennesker, men det er tidkrevende metoder, og de er lite brukt i vestlig kosthold. Belgfrukter ble i likhet med korn ikke en del av kostholdet til mennesker før i moderne tid, og noen av de vanligste matvarene matvareallergiene er mot nettopp belgfrukter som peanøtter og soya. Om man er spesielt følsom for korn er man sannsynligvis også spesielt følsom for belgfrukter. 


Soya er en del av disse matvarene vi spiser kun fordi en hel industri har viet seg til å fortelle oss at det er sunt, selv om studier tydelig viser noe annet. Denne belgfrukten ble opprinnelig dyrket først og fremst fordi den binder nitrogen og gjødsler jorden, og ikke som mat. Soyabønnen inneholder så mye antibeitestoffer og antinæringsstoffer at den må ha langt mer bearbeiding enn korn før vi kan spise den. Den inneholder blant annet trypsinhemmere som gjør at vi får dårlig fordøyelse av å spise ufermentert soya. Soya mistenkes også for å forårsake mange forstyrrelser knyttet til skjoldbruskkjertelen. For eksempel så man i en studie at man har tre ganger forhøyet risiko for å få hypotyreose (lavt stoffskifte) om man inntar 16 milligram planteøstrogen fra soya. På 1980-tallet slet amerikanske dyrehager med at gepardene fikk leversykdom og ble infertile. Undersøkelser viste at det kommersielle fôret som ble gitt til dyrene, inneholdt soya, en mat som geparder aldri ville fått i seg i naturen. Det var sannsynligvis planteøstrogener i soyaen som var årsaken til sykdommen.

Soya blir ofte brukt ved plager knyttet til overgangsalder nettopp fordi det inneholder stoffer som oppfører seg som hormoner. Hormoner er potente og viktige stoffer i kroppen, men det er også stoffer vi bør være forsiktige med. De østrogenlignende stoffene i soya er en del av plantens kjemiske forsvar, og det har som oppgave å gjøre dyrene som spiser planten ufruktbare. Bruk av soya i morsmelkerstatninger er for eksempel et tema preget av stor faglig splittelse. Barn som får soyamelk har lett for å utvikle struma (hoven skjoldbruskkjertel) og ofte en aggressiv form som er vanskelig å bli kvitt. Soya har så mange negative effekter på helse og er et så stort tema, at det er vanskelig å yte det rettferdighet her. Kaayla Daniel har skrevet boken "The Whole Soy Story: The Dark Side of America's Favourite Health Food", som kan anbefales for dem som ønsker å vite mer om hva forskningen egentlig sier om soya og hvorfor man tror det er sunt. Totalt sett tyder forskning så langt på at soya absolutt er en "matvare" vi i størst mulig grad bør unngå.

Vi bør spørre oss selv hvorfor vi egentlig bør eller vil spise belgfrukter. Belgfrukter er, i likhet med korn, relativt næringsfattige, de inneholder fytater som hindrer kroppen i å ta opp mineraler, og inneholder som sagt flere typer proteiner og karbohydrater som kan skade kroppen. Det er forståelig at også dette høres rart ut, ettersom belgfrukter ofte blir promotert som sunn mat, nettopp på grunn av et relativt høyt proteininnhold og et lavt karbohydratinnhold. Men ikke alle proteinene i belgfrukter er nøytrale, og mange av dem er sannsynligvis direkte skadelige. Å bytte ut korn med belgfrukter er kanskje ikke så dumt, men å bytte ut både korn og belgfrukter med kjøtt, fisk og grønnsaker er garantert et langt mer fornuftig valg."



MELK

"Korn, belgfrukter og raffinerte frøoljer er det viktigste å ta ut av kostholdet for å få optimal helse. Dette er ikke naturlig menneskemat fordi vi i et evolusjonært perspektiv akkurat har begynt å spise disse matvarene. Melk er på mange måter i en særstilling når det gjelder menneskemat. I naturen er melk beregnet for barn, og barn tåler derfor melk fra samme art godt. Men etterhvert som dyr vokser, og også mennesker, tåler vi melk dårligere. De fleste voksne mennesker i verden tåler faktisk melk så dårlig at de ikke burde drikke det.Melk inneholder melkesukker, som kalles laktose på fagspråket. Laktose brytes ned i kroppen av enzymet laktase. Når vi er nyfødte, lager vi mye laktase, men nivået faller ettersom vi blir eldre. Grunnen er at vi ikke er laget for å drikke melk som voksne. Når vi mangler laktase, blir ikke melkesukkeret brutt ned og tatt opp, noe som kan skape magetrøbbel. Noen befolkninger er bedre tilpasset melkeinntak enn andre, og dette avhenger av hvor lenge det har blitt drukket melk i disse befolkningene. Vi som er av nordisk avstamning er blant dem som tåler melk godt, men det er da viktig å huske at vi i denne situasjonen er et unntak. Innvandrere fra ikke-nordiske land, og spesielt dem fra Sørøst-Asia, bør derfor ikke bli opplært til at det er sunt å drikke melk. De fleste mennesker i verden blir tross alt syke av det.
Med naturlig menneskemat og evolusjonsteorien som utgangspunkt bør de fleste mennesker unngå å drikke melk etter de er ferdig med å amme. Om man har helseplager, spesielt mage- og tarmproblemer bør man kutte ut melk (sammen med korn, belgfrukter og frøoljer) for å se om det kan hjelpe. Biologiske data viser tydelig at noen tåler laktose bedre enn andre, men det er vanskelig å peke på vitenskapelige data som viser at vi tar skade av melkeprodukter hvis vi tåler laktosen godt. Føler man seg frisk og rask, selv om man drikker melk, kan man derfor sannsynligvis fortsette med det. Melkeprodukter som ikke er søtet, blant annet ost og rømme, ser generelt sett ut til å være sunn menneskemat. Andre melkeprodukter, som for eksempel yoghurt, kan være gunstige selv om de innholder mye sukker. En god leveregel om man er usikker på hvor godt man tåler melk, er å spise fete melkeprodukter fremfor å drikke melk. For en ting er uansett sikkert, voksne mennesker behøver ikke drikke melk.


SUNN MAT ER NATURLIG MAT

Sunn mat er ikke brød med margarin og et glass melk. Det er heller ikke pasta, bønner, linser og soyamelk, og det er ikke planteoljer fra frø, eller brus, juice, saft eller andre sukkerdrikker. Jeg har unngått å skrive om sukker spesifikt. Å advare mot høyt inntak av sukker føles litt som å advare mot å ta på høyspentledninger. En frisk person tåler litt sukker i kostholdet, og rent sukker er som regel å foretrekke fremfor bakervarer av korn. Men "litt sukker" betyr ikke regelmessig inntak av brus, juice iskaffe, iste, frokostblandinger, dessertvarer eller andre matvarer med et høyt sukkerinnhold. Litt sukker kan bety litt lørdagsgodt, eller litt sukker fra yoghurt. Eller kanskje litt honning i teen. Litt sukker er OK om man er frisk, mye sukker er aldri OK uansett helse. Karbohydrater bør komme fra planter og helst i form av stivelse fra grønnsaker. Dessuten kan det være gunstig for helsen å spise mindre karbohydrater innimellom, selv om man ikke skal ned i vekt. 

Det er vanskelig å lage en generell leveregel når det gjelder sunn mat. Det er lettere å lage en om usunn mat, for da kan vi si: Unngå korn, belgfrukter, frøoljer og sukker, og ikke drikk melk. Når det er sagt, ser vi at sunn mat kan være så mangt. Sunn mat kan være både høykarbo og lavkarbo alt etter hva slags helse man har. Et sunt kosthold basert på naturlig menneskemat vil sannsynligvis kunne gjøre oss friskere, og det vil kunne redusere risikoen for at vi blir syke."




Med fare for å gjenta meg selv fra forrige innlegg:

Kan du i noen som helst slags grad relatere deg til dette; dårlig mage, kramper, oppblåsthet, knip, stikking, ubehag, andre allergier, utslett, slapphet eller trøtthet - utfordrer jeg deg herved til å legge til side som heter korn (dette gjelder alle typer korn, ikke bare glutenfritt, og ikke bare korn i sin reneste form, men også frøbaserte og bearbeidede planteoljer som maisolje, rapsolje, solsikkeolje, soyaolje og margarin) også belgfrukter og (ikke minst) sukker for en liten periode. Gi det noen få uker.
Bruk smør og kokosolje (ikke minst stek i smør eller kokosolje), spis alle typer fisk, spis masse egg, sopp, godt med kjøtt, spis alt av grønnsaker og bare fråts -masse grønnsaker. Spis masse bær og litt frukt og nøtter. Spis til du er mett. Og spis når du er sulten. Alt av dette i varierte mengder, i rause porsjoner. Konsekvensen av dette er rett og slett at du vil føle deg vanvittig mye bedre. Du gir kroppen utelukkende mat den har godt av. Hvor galt kan det gå? Å fôre kroppen med mat som den selv hadde forsynt seg av om den fikk velge - det kan neppe slå feil. Prøv, så kan du se hva som skjer. Ikke forvent at mage- eller helseproblemene dine forsvinner med vinden, i allefall. 

Hva har du å tape? En skive brød? 

Bare prøv, så får du svar. 





Kilder: 
Pål Jåbekk: Helt naturlig mat og trening, 2013, s.66-67, 82-84, 90
Bilder: http://krampegammeln.blogspot.no/         
http://www.eblix.no/


tirsdag 19. februar 2013

laks med pistasj- og korianderpesto

Laks med nogo attåt. Suverent godt, smakfullt og sunt som bare det!


Har du laget pistasjmelk? Da er det veldig grei skuring at man kan få kvittet seg med noen av pistasjnøttrestene her. Om du ikke har laget pistasjmelk er det ikke noe stort problem det heller. Da bare finhakker du samme mengde pistasjnøtter, eller kjører dem til en passe fin masse med stavmikseren.


Koriander- og pistasjlaks
til 2 sultne eller 4 småspiste
4 laksefileter
1 potte frisk koriander
1 ss olivenolje
1 hvitløksfedd, finhakket
2 ts sitronsaft
1 ts honning (kan fint sløyfes)
1 ts salt
1,5-2 dl pistasjnøttrester fra nøttemelklaging, evt. finhakkede pistasjnøtter

Sett ovnen på 200 C. Hakk hvitløksfeddet fint. Riv av korianderbladene (det gjør ingen verdens ting om det kommer med litt av stilkene) i en liten bolle, og tilsett olivenolje. Kjør det sånn passe grapsete med stavmikser eller blender - og rør inn finhakket hvitløk og resten av ingrediensene med en spiseskje eller noe annet sleivaktig. Fordel pestoen utover laksefiletene og stek i ca. 12-15 minutter alt etter størrelse og tykkelse på laksen.

Server med en raus porsjon salat og masse grønnsaker.

Ps! Litt fetaost på siden er lov. Det gjør det rett og slett bare enda bedre.



søndag 17. februar 2013

pistasjmelk

Som jeg har vært inne på tidligere med innlegget om mandelmelk, er melk laget på nøtter en utrolig ålreit, helsevennlig og ikke minst velsmakende erstatning for vanlig kumelk. Melken kan brukes til det aller meste og lages med nesten alle typer og varianter av nøtter - det er bare å prøve seg frem. Selv om pistasj kanskje var det som lå sist på listen over ting jeg hadde forespeilet meg skulle fungere, tok jeg greit nok skammelig feil. Riktig så smaksrikt og godt var det det ble. Drikk melken naturell, blend inn litt banan, eller miks inn litt kakao og litt ekstra honning eller dadler for en annerledes sjokolademelk. Eller, ta deg den frihet å gjøre noe fullstendig annet. Mulighetene er mange.




Pistasjmelk
120-130 g pistasjnøtter
6-7 dl vann
dadler, honning, stevia elller annet til søtning
litt vaniljepulver og evt. litt kanel

Bløtlegg nøttene i godt med vann (dobbel mengde) i minst 1 time. Har du hastverk fungerer dette greit, men la de gjerne ligge noen timer lengre. Skyll nøttene og hiv dem i en bolle og bruk stavmikseren eller putt de i blenderen sammen med ønsket mengde vann. Kjør mikseren eller blenderen en liten stund til du har fått en melkeaktig væske og en "pulverisert" nøttemasse. 

Finn frem en flaske du kan oppbevare melken på. Jeg bruker en glassflaske med kork. Videre trenger du en stor finmasket filterpose, en nøttepose eller et kjøkkenhåndkle, som du siler massen gjennom (et litt mere detaljert opplegg i bilder kan du se f.eks her). Skvis de siste restene av melken ut avmassen. Tilsett ønsket søtning. Vil du ha naturlig søtning blender du inn noen få dadler, litt honning eller noe annet søtt, og f.eks litt vaniljepulver. Kanel er heller ikke dumt. Oppbevar melken kjølig, den holder seg godt i ca. 5 dager. 


Nøttemassen som du får til overs kan du oppbevare i en tett pose i kjøleskapet og strø over frokostblandingen, putte i kakebunnen eller f.eks lage cookies av. Du kan også blande det i nøttegrøten eller putte det i frysen og oppbevare det til senere bruk.




fredag 15. februar 2013

grovbrød og korn = sunnhet og helse?

Jeg ser, eller har sett på, meg selv som en som spiser relativt sunt. Havregryn i mengder, frukt, grønnsaker, belgfrukter, og nøtter, frø og så videre og bortetter. Jeg spiser generelt lite brød, men er opptatt av at det jeg får i meg må være grovt, eller bør inneholde kornsorter med mye næring i, selvsagt glutenfritt, og ikke minst at jeg skal få i meg nok fiber. Fiber er jo så viktig, sier man. Generelt sett er jeg nok over snittet opptatt av hva jeg putter i munnen, av den ene og enkle grunn at interessen for å ta vare på helsa mi og ønsket mitt om en sunn, sterk og frisk kropp er ganske tilstedeværende. Hvem ønsker vel ikke det? Jeg vet hvordan det er å være skikkelig syk av mat man spiser, og det er ikke et alternativ.



Mat som tilsynelatende og i utgangspunktet blir sett på som helt ufarlig og til og med sunn, vår hverdagskost, helt vanlig standard som fullkornsskiver med margarin og en skive gulost - er ikke det mat som fryktelig mange av oss blir syke av? Vi får laktoseintoleranse, melkeallergi, cøliaki, eggeallergi, non-cøliaki, glutenallergi, hveteallergi, nøtteallergi - for ikke å snakke om en hel smørbrødliste av andre typer allergier og sykdommer. Fullkorn er en av de store hovedrolleinnehaverne og dette er et av de rådene vi burde vi slutte oss til og høre på dersom vi vil ta vare på helsa vår. Og det vil vi jo. Vi må holde oss sunne og slanke og friske og dette er fasiten, sier staten. Og det tror vi så fryktelig gjerne. 


Mange ganger har jeg spurt meg selv om det ikke er litt merkelig at vi fortsetter å pøse på med å spise denne type mat som vi gjør, hvis vi utvikler så mye allergier som gjør mange (og stadig flere) av oss syke. Er det ingen som har tenkt på det? Skal dette være en slags normal? Livsstilsykdommer kalles det ofte. Men hvilke liv er det vi da lever? Burde det ikke i det minste ringe en bitteliten bjelle om at noe tendenserer til å være galt? Og hvis mye av dette skal være mat som skal gjøre oss så sunne - fullkorn, mellom annet, hvorfor fortsetter vi bare å utvikle allergier og bli syke? Jeg har alltid vært nysgjerrig på å hva som egentlig foregår. Jeg vil så gjerne vite hva, jeg vil så gjerne vite hvordan og jeg vil så fryktelig gjerne vite hvorfor. Som kommende ernæringsfysiolog vil og skal jeg det. Og jeg vil vite hva som er aller best. Og hva som fungerer. 


Jeg skal ikke tilføye så mye mere annet enn at jeg har innsett at jeg kanskje ikke kan skryte på meg den sunnheten jeg tidligere trodde jeg kunne. Magen skriker og skråler etter oppmerksomhet store deler av tiden, den er relativt aggressiv og krampeaktig, viser meg null samarbeid og forståelse og oppfører seg som en furten fjortis som aldri har fått viljen sin - enda så mye havregryn og jyttemel og grove skorper og frukt og grønnsaker den får. Og jeg vil anta at jeg har flere med meg når jeg sier dette. Du spiser for lite fiber, sa legen. 


Jeg legger herved hodet på huggestabben og innrømmer at jeg har tatt grundig feil. Og det burde legen min også. Jeg vil derfor gjerne dele noen småbiter fra boken "HELT NATURLIG MAT OG TRENING", og la forfatter, trenings- og kostholdsekspert Pål Jåbekk få ta seg av resten. Uansett helse, uansett engasjement og uansett interesse burde du lese denne boken. Heng med.


KORNET
"Den matvaren som kanskje har størst negativ effekt på menneskers helse, og som har blitt en stor del av kosten vår uten at matvaren i seg selv er naturlig menneskemat, er korn. 
For å forstå hvorfor korn skader helsen vår, kan vi starte med å se på hvordan planter formerer seg. Mange planter har basert sin reproduksjon på å bli spist. Et eple markedsfører seg for eksempel for dyr gjennom å dekke til frøene med saftig, søtt og næringsrikt fruktkjøtt. Eplet "prøver" så å bli spist, for så å få spredd frøene som er i midten. Mange planter har frø som kan gå ufordøyd gjennom mager og komme ut sammen med næringsrik avføring, som frøet så kan spire i. Et slikt samarbeid mellom dyr og planter er svært vanlig i naturen. Korn, derimot, har ikke utviklet seg for, og er ikke avhengig av å bli spist for å bli spredd. Kornets strategi er først og fremst spredning med vinden. I likhet med mange andre planter produserer kornet derfor en rekke antibeitestoffer. Disse stoffene har som mål å skade dyrene som prøver å spise kornet, blant annet gjennom å ødelegge mage- og tarmsystemet. Det finnes likevel dyr som har utviklet seg til å spise korn, blant annet flere typer fugler og gnagere, og siden de er tilpasset korninntak, ser det ikke ut til at de tar skade av det. Allerede for over 40 år siden så man at dyrene som ikke spiser korn til vanlig, utvikler åreforkalkning når de får korn, mens dyr som er tilpasset korn, er beskyttet mot denne skadeeffekten (basert på arbeidet til veterinærpatologen Richard Fiennes).





Det har blitt observert flere ganger gjennom historien at når en befolkning tar til seg korn som en erstatning for animalske matvarer i kostholdet, går gjennomsnittshøyden ned, barnedødeligheten øker, levealderen går ned, forekomsten av infeksjonssykdommer øker, forekomsten av jernmangel og anemi øker, forekomsten av sykdommer i skjelettet, skjelettmisdannelser og beinskjørhet øker, og forekomsten av karies og tannsykdommer øker. Denne informasjonen burde i seg selv være nok til at fagfolk setter brødskiva i halsen og tenker seg om to ganger før de sier mennesker bør basere kostholdet på korn. 

Korn, eller cerealer, er egentlig gressarter i Poaceae-familien. Spiser man brød og frokostblandinger, er man i praksis en gresseter, og dette stemmer dårlig overens med det faktum at vi på innsiden likner mer på et rovdyr enn på en planteeter. Men det blir ikke helt riktig å si at det å spise korn kan sammenlignes med å spise gress. For vi spiser ikke gresset. Vi spiser kun frukten til gresset - og det er det vi kaller kornet. Ikke engang gressetere, som kyr, tåler rent korn. De er laget for å spise gressbladene, og blir syke av korn, som det er mye av i kraftfôr. Det at storfe får korn fremfor sin naturlige mat, er antageligvis hovedårsaken til den store forekomsten av sykdom i denne industrien og det høye forbruket av antibiotika. Korn ødelegger den skjøre, men utrolig viktige bakteriekulturen drøvtyggerne har i magen. Som hos kyr blir også magen vår negativt påvirket av korn, og vi kan også bli overfølsomme for infeksjoner.



GLUTEN - DEN ENESTE SYNDEREN?

Et av de mest kjente skadelige stoffene i korn er gluten. Det er dette stoffet som får mennesker med cøliaki til å bli syke. Gluten er egentlig sammensatt av to proteiner og finnes blant annet i hvete, bygg, rug og spelt. Cøliaki er en autoimmunsykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på sine egne celler. Har man cøliaki, har man også høyere risiko for å få andre autoimmunsykdommer. Dette tyder på at noe får kroppen til mennesker med cøliaki til å gå til angrep på ulike celler, som dermed gir flere typer sykdom. Hovedårsaken til angrepet ser ut til å være en type proteiner det er mye av i korn, kalt lektiner
Lektiner er en del av kornplantens kjemiske forsvar, og det er disse lektinene som gjør at gluten kan gjøre så mye skade. Gluten er forresten ikke bare problematisk for dem med diagnostisert cøliaki. Den vanlige metoden å stille en cøliakidiagnose på er usikker, og mye tyder på at selv dem uten en diagnose opplever helseforbedringer av å fjerne gluten fra kosten. Hos personer med cøliaki er tarmveggene ødelagt av lektiner i kornet, og fravær av korn forbedrer tilstanden og lar kroppen bygge opp tarmveggene igjen. Også hos mennesker uten cøliaki kan tarmene være skadet, og gluten kan skape sykdom. Gluten er sannsynligvis involvert i en rekke sykdommer. Pasienter med for eksempel Huntingtons, som også er en autoimmunsykdom, har økte antistoffer i blodet for et av proteinene i gluten. Dette tyder på at korn kan spille en rolle også i denne sykdommen. 

Næringsstoffene i maten vår blir i hovedsak tatt opp gjennom små "kanaler" i veggen i tynntarmen. Disse kanalene er en del av tarmen som skades av lektiner, og skaden gjør at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp. Stoffene kan da komme inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og forårsake en mengde skade. På fagspråket kalles dette lekk tarm, og det er akkurat så ille som det høres ut. Både bakterier som finnes naturlig i tarmen, bakterier i maten og en lang rekke proteiner kan passere gjennom tarmveggen etter at den er skadet, og tarmen er i praksis lekk. 


Et av lektinene i korn med potensiale for å skade oss er Wheat Germ Agglutinin (WGA). Selv om navnet tyder på at det finnes i hvete, finnes det faktisk i alle kornsorter, og WGA er et kjent skadelig stoff. En gruppe forskere undersøkte blant annet om WGA kunne brukes som kreftmedisin, siden det potensielt er skadelig for kreftceller. Men forskerne påpekte at et av problemene med denne stategien var at WGA er et kjent antinæringsstoff som også skader kroppens naturlige celler. Som mange andre lektiner er også WGA ekstremt vanskelig for kroppen å bryte ned, og det kan gå ufordøyd gjennom kroppen. Et måltid med 20 g hvetekim er nok til å gi en skadelig dose WGA i blodet vårt, og WGA ødelegger innsiden av tarmene våre og gjør den lekk. Om WGA kommer ut i blodet via en lekk tarm, kan det gjøre en nesten uendelig mengde ugagn. Ikke minst kan det skape betennelse, autoimmunitet og allergier, men det kan også påvirke insulinfølsomhet og flere andre prosesser. 


Lektiner er ikke det eneste i korn som kan skade helsen vår. Prolaminer, en type sukkerproteiner, og flere ulike karbohydrattyper kan også påvirke tarmen vår negativt. Og som om ikke mageproblemer, autoimmunsykdommer og et ødelagt immunforsvar var nok, så inneholder korn blant annet mye proteasehemmere og fytinsyre. Protease er et enzym som bryter ned proteiner i magen. Proteasehemmere bidrar til at farlige proteiner som gluten og lektiner ikke brytes ned i tarmen. Også dette er en del av plantens forsvarsmekanisme som gjør at frø kan passere fordøyelsessystemet intakt. Innholdet av proteasehemmere i korn og belgfrukter er så høyt at det i stor grad kan hemme opptaket av viktige proteiner vi ønsker å ta opp.

Fytinsyre er et stoff som binder seg til mineraler og danner salter av dem. Mineralene passerer dermed gjennom kroppen uten å bli tatt opp. Innholdet av fytinsyre i korn er sannsynligvis en av hovedårsakene til beinskjørhet og jernmangel i de samfunn som spiser korn fordi mineralene i korn ikke blir tatt opp. Dette er en av grunnene til at man ikke kan anbefale matvarer basert på målinger av næringsstoffinnhold. Det viktige spørsmålet er alltid hvor mye av næringen kroppen tar opp fra den respektive matvaren. Det er med andre ord mer enn gluten vi må tenke på. 

En av grunnene til at korn blir ansett som sunt, er fiberinnholdet. Når vi hører ordet fiber, tenker vi gjerne på fullkorn, kli og barklignende deler av korn, men fiber er ikke sagflis. Fiber er bare karbohydrater som ikke brytes ned, eller som brytes delvis ned i magen. De fibertypene vi ønsker å ha i oss, er karbohydrater som er så store molekyler at ikke kroppen klarer å bryte dem ned selv. Disse karbohydratene blir mat for magebakteriene våre. Bakteriene gjør om karbohydratene til korte, mettede fettsyrer som er energi for cellene i tarmveggen og som blir til energi for oss når det tas opp gjennom tarmen. Fiber fra grønnsaker vil kunne bidra til å bedre fordøyelsen og sørge for en god tarmhelse. Det er viktig for helsen vår at vi slutter å forbinde kornprodukter med fiber. Om vi spiser naturlig mat, vil vi få i oss mer enn nok fiber, for behovet er minimalt. Fiber bør komme fra grønnsaker, og fiber kan hjelpe til å bygge opp en sunn bakterieflora, men å innta fiber fra korn for å få bedre mage- og tarmfunksjon kan være som å forsøke å slukke en brann med bensin. Unngå derfor fullkorn, og bytt aldri hvete ut med andre kornsorter. Bytt ut kornsorter med kjøtt og grønnsaker. 

Korn er også næringsfattig sammenlignet med kjøtt, fisk eller grønnsaker. For eksempel inneholder det lite C-vitamin, sink, selen, flavonoider, karoten, vitamin B12, folat, omega 3, kalium, biotin, D-vitamin og taurin. Dessuten er formen for magnesium og vitamin B6 i korn vanskelig for mennesker å nyttiggjøre seg av. Korn inneholder også en uheldig mengde omega 6 -og ikke noen lange omega 3-fettsyrer. Dette kan bidra til økt betennelse i kroppen.




Det finnes som vist mange dokumenterte grunner til å unngå korn, og viktigst er det enkle faktum at mennesker av natur ikke er frøetere. Derfor kan vi heller ikke forvente å få en optimal helse så lenge korn er en del av kostholdet vårt. Optimal helse kan vi få når vi forstår at vi må spise mat vi er utviklet for å spise. Grunnen til at vi spiser så mye korn i dag er ikke fordi studier har vist at et kosthold med korn gir bedre helse enn et uten, men fordi det bare ble sånn for noen tusen år siden, fordi vi har gjort oss avhengige av korn som mat, og fordi kostholdsråd er basert på målinger av næringsstoffer i selve kornet, ikke av effekten korn eller kornets komponenter har på helsen vår."









Uten å dra for forhastede konklusjoner, blir det nok ikke feil å si at de fleste mennesker er såpass fastgrodde i brødskiva si at dette for mange vil høres direkte brutalt ut. Men som mr. Jåbekk skriver: "Hvis korn virker negativt på kroppen, har det fint lite å si om det føles voldsomt ut å fjerne det fra kosten. Troen på at alt kan inntas med måte, vil da fortsatt føre til langt større negative effekter enn det som fremstår som den ekstreme løsningen. Litt sykdom er ikke bedre enn ingen sykdom. Optimal kost er optimal kost, helt uavhengig av våre følelser eller preferanser."


Kan du i noen som helst grad relatere deg til dette, utfordrer jeg deg herved til å legge vekk alt som heter korn (dette gjelder alle typer korn, ikke bare glutenfritt, og ikke bare korn i sin reneste form, men også frøbaserte planteoljer som maisolje, rapsolje, solsikkeolje, soyaolje og margarin) for en liten periode. Unngå også belgfrukter og sukker. 
Spis smør (og stek i smør eller kokosolje), spis alle typer fisk, spis masse egg, sopp, godt med kjøtt, spis alt av grønnsaker og fråts -masse grønnsaker. Spis masse bær og litt frukt og en del nøtter. Spis til du er mett. Alt av dette i varierte mengder, i rause porsjoner. Så kan du selv se hva det gjør med deg, og ikke minst kroppen din. 



Et minimalt og så godt som fraværende korninntak har preget min hverdag de siste ukene. Og jeg for min del er ikke det minste i tvil. Hvor har det blitt av den oppblåste magen?


Oppdatering, januar 2014: Jeg har nå primært sett levd på denne kosten i godt og vel et år, og har -bank i bordet- ikke opplevd en eneste dag med magesmerter, noe jeg daglig gjorde før. Tar jeg en glutenfri brødskive, noe jeg forsåvidt ikke ser poenget i og noe som overhodet ikke frister, så vet jeg hva som kommer.
Jeg spiser mye egg, fisk, kjøtt og grønnsaker. Mindre frukt enn hva jeg gjorde før, fordi jeg ettersom jeg har lært kroppen min å kjenne ser at jeg fungerer bedre uten. Jeg spiser mye fetere enn hva jeg gjorde før, og kroppen min er mye mer tilfreds enn før. Jeg har stabilt blodsukker og blir ikke så lett gretten og småsulten hele tiden. Jeg holder meg for det meste til upasteuriserte/lavpasteuriserte melkeprodukter som masse godt smør, oster, rømme o.l. fordi det ikke stimulerer til allergiske reaksjoner og fordøyelsesproblemer slik som de "vanlige" pasteuriserte og ødelagte melkeproduktene gjør. Dette merker jeg stor forskjell på. Spiser jeg for eksempel vanlig fløte og melk kan jeg regne med å tilbringe deler av kvelden på baderommet, men spiser jeg rene melkeprodukter som er upasteuriserte går det helt knirkefritt. Jeg føler meg til og med skikkelig vel. Les mer om hva som egentlig skjer med melka når den pasteuriseres her.)
I tillegg kan jeg skyte inn at jeg innimellom lager knekkebrød av nøtter og frø, som jeg da bløtlegger først, slik at eventuelle antinæringsstoffer og enzymhemmere brytes ned og maten gjøres langt mer fordøyelig. 

I noen tilfeller er det fint mulig å benytte seg av litt kornmat, så lenge den behandles på riktig måte før den inntas. Surdeigsbrød er et glimrende eksempel på det, og noe jeg er i ferd med å suge til meg mer kunnskap om. Gry Hammers blogg Fra Jord til Bord er et fantastisk sted å starte om du ønsker å lære mer om surdeig og riktig bearbeiding av mat.

Maten er ikke lenger et problem, men i stedet en gedigen glede.  Jeg tilegner meg stadig mer kunnskap om både behandling av mat, hva vi optimalt sett bør spise og hva vi burde holde oss unna om vi ønsker å være friske.
Vi mennesker er rare - vi lever i en verden hvor vi har vent oss til at unaturlig og hardt bearbeidet mat er normalen, og når vi så blir feite, syke og allergiske av denne unaturlige maten vi ikke er tilpasset klager vi, synes synd på oss selv og forstår vi ikke hvorfor, vi famler rundt i blinde og forsøker å fylle dette hullet denne allerede unaturlige maten har etterlatt seg med ofte enda mer unaturlig "erstatningsmat", som dessverre ikke bøter på skaden eller vil gjøre noe med årsaken. Dette gjør garantert ikke ting bedre.

Om du plutselig velger å snu opp ned på det du spiser og putter på tallerkenen, vil du også på en eller annen måte, ja kanskje til og med flere, komme til å merke at ting forandrer seg. Forsetter du som du alltid har gjort, vil du fortsette å ha det sånn som du alltid har hatt det.
Sjekk ut innlegget om paleo og paleoutfordring ---> her!


Les også innlegget om hva belgfrukter kan gjøre med magehelsa di.

Kilder: 
Veien til god helse går gjennom magen. (http://paljabekk.blogspot.no/2012/03/veien-til-god-helse-gar-gjennom-magen.html)
Pål Jåbekk: Helt naturlig mat og trening. 2013
Bilder lånt fra iform.nu, jaced.com og Pål Jåbekks innlegg "Veien til god helse -korn"




onsdag 13. februar 2013

nøttegrøt med mandelmelk

Nøttegrøt oser av proteiner og ikke minst mengder av sunt fett som kroppen trenger. 
Har du rester fra mandelmelk-laging liggende, er det helt tipp topp å bli kvitt det på denne måten. Helt fritt for både korn- og melkeprodukter. Slår knockout på havregrøten, lett!



Nøttegrøt
2 porsjoner
1,2 dl mandel eller annen nøttemelk, eller kokosmelk
80 g mandelpulp (rester fra mandelmelk) eller samme mendge mandler
60 g pekannøtter eller annet (kan med fordel bløtlegges natten i forkant)
2-3 ss kokosmelk
1/2-1 banan
pitteliten dæsj salt
litt vaniljepulver om du vil
kardemomme, kanel e.l etter smak

Bland alt og kjør det glatt med stavmikser eller blender. Du velger selv om du vil ha litt biter og tyggemotstand, eller om du bare vil ha en helt glatt silkegrøt. Ha alt over i en liten kasserolle og varm opp. Smak til med kokosmelk, banan og evt. mere mandelmelk slik at du får den smaken og konsistensen du ønsker. Litt friske eller frosne bær hører absolutt med.



mandag 11. februar 2013

pizzaomelett med kylling, chorizo og basilikum

En sneisen omelett i pizzaens drakt. Et glimrende alternativ til pizzaen når du vil droppe brødet, eller bare ønsker en ekstra digg omelett på tallerkenen. Perfekt som lunsj, middag, og like fullt kvelds eller frokost om du vil.
Sprøstekt chorizo på toppen er en hit!



Pizzaomelett eller omelettpizza
7 egg
3 ss vann
2 små kyllingfileter
chorizo-pølsesnabb,valgfri mengde
2 tomater, finhakket
1/2 rødløk, strimlet
1/2 paprika, strimlet
1 hvitløksfedd, finhakket
et par never spinatblader
et par never frisk basilikum
et par never jarlsberg eller mozzarellaost


1. Skjær ønsket mengde chorizopølse i skiver eller i småbiter, og stek dem på høy varme i et lite minutt eller to. Legg over på en tallerken, sett til side og vask pannen så den er klar for omelett. 2. Skjær kyllingfiletene i strimler og krydre dem godt med valgfritt krydder. Jeg gikk for koriander, spisskummen og paprikapulver. Strimle rødløk og paprika, finhakk hvitløksfeddet og tomatene.
3. Stek kyllingstrimlene på full guffe, et par minutter på hver side.
4. Skru platen ned til middels og tilsett rødløk, spinat, tomat og paprika. La det surre litt til løken har blitt myk og spinaten har klappet sammen. 

5. Pisk sammen eggene med litt vann, salt og pepper og hell det over blandingen i panna. Dryss over finhakket basilikum, så mye ost du begjærer og sett på lokk. La omeletten stå slik på lav-medium varme i noen minutter til den har blitt fast og fin i fisken. Dryss over sprøstekt chorizo. 



onsdag 6. februar 2013

vintersalat med ost og nøtter

En god og fresh råkostsalat hører hjemme på alles matbord og gjør godt i alles kropper og mager, og med litt ekstra tilskudd av gode smaker fra ost og nøtter blir det riktig så bra. 
Smakfullt alene, og meget kledelig til både fisk og kjøtt.



Fyll en stor bolle med:
1/2 brokkolihode
1/2 blomkålhode
2-3 gulrøtter
1/2 paprika
1 neve sukkererter
Ruccola
Cashewnøtter
Ostebiter av f.eks Jarlsberg
Extra virgin olivenolje til dryss

Kutt, skjær, finhakk, dryss og bland alt sammen i en bolle. Voila.