fredag 18. juli 2014

rørosrømme-krem med eggeplommedosis og bær


Min ultimate gå-til-fristelse om dagen dersom jeg blir hyppen på noe godt? 
Piska Rørosrømme med eggeplommedosis og bær på toppen!





En passe mengde Rørosrømme piskes til krem, et par-tre eggeplommer sammen med for eksempel et lite vaniljepulverdryss og noen få dråper Stevia vanilje/toffee (jeg styrer unna alt som heter sukker om dagen, og synes dette er nok for å få en brukbar søtsmak på "dosisen", men du kan også bruke en klatt honning, kokossukker eller lønnesirup) piskes til fluffy eggeplommedosis, og det hele toppes med en god neve bær.

Greit enkelt og skikkelig godt.
Tommel opp!






søndag 6. juli 2014

hjertekirurgen som ber om unnskyldning - derfor bør du holde deg unna et kornrikt, sukkerfylt og fettfattig kosthold


Det er mye som taler for at vi burde holde oss til et kosthold som inneholder mer fett, betydelig mindre sukker og mindre brødmat; et kosthold som i all teori er mer naturlig for oss som mennesker, men som ironisk nok går i mot det kostholdet myndighetene argumenterer for. Kraftig bearbeidet mat som er fullstendig unaturlig og som vi ikke er genetisk tilpasset å spise er med på å gjøre oss syke og svake, og jeg har lenge hatt lyst til å skrive et lite innlegg om akkurat dette. 

Mange har for eksempel en tendens til å tenke at et glutenfritt kosthold automatisk vil være et sunnere kosthold, men så lenge man erstatter de glutenholdige produktene med mer brødmat, kaker, kjeks og annen "glutenfri" mat bestående av næringsfattige melblandinger og lignende, vil dette være fortsatt være et kosthold som består av høyt prosessert og bearbeidet mat som ikke vil være det spor bedre enn den maten det er meningen å erstatte. Selv om
man i teorien "tåler" den maten man inntar, vil man ikke gjøre det i praksis; slike produkter som blir ansett som "vanlige" i vårt vestlige kosthold vil sakte men sikkert være med på å skape ubalanse i kroppen, gjøre den betent og legge til rette for sykdom. Glutenfritt eller ei - slik mat er ikke verd å forsøke å livnære kroppen på.


Jeg velger i dag å dele innlegget som har gått som en farsott på nettet, fordi jeg synes dette oppsummerer mye på en svært enkel og lettforståelig måte - den amerikanske hjertekirurgen Dr. Dwight Lundell som legger kortene på bordet når det gjelder maten vi spiser og hva som egentlig er med på å forårsake hjertesykdom. Han innrømmer åpenlyst at han har tatt feil. Jeg har tatt meg den frihet å dele artikkelen på norsk (med utgangspunkt i denne danske oversettelsen, som selvsagt er noe modifisert).




"Dropp sukker! Statiner (kolesterolsenkende) og fettfattig kost virker ikke.
Spis fett, og ren mat. Det er den fettfattige kosten som er farlig for kolesterolet og hjertet.


"Vi leger med all vår utdannelse, viten og autoritet har ofte et temmelig stort ego, som har en tendens til å føre til at vi har vanskelig for å innrømme det dersom vi tar feil.
Men her kommer det; jeg innrømmer åpent at jeg har tatt feil. Som hjertekirurg med 25-års erfaring og mer enn 5000 utførte inngrep, er dette den dagen, hvor jeg med medisinske og vitenskapelige fakta vil rette opp i en feiltagelse.

Jeg har i mange år arbeidet sammen med andre ledende spesialister, også kalt "opinionsledere".
 Vi opinionsledere blir hele tiden bombardert med vitenskapelig litteratur, deltar kontinuerlig på seminarer, og vi har i mange år insistert på at hjertelidelser ene alene er et resultat av forhøyet kolesterol i blodet.

.
Den eneste aksepterte behandlingen var å skrive ut medisiner som skulle senke kolesterolnivået, samt å anbefale en kost med ytterst lavt fettinnhold. Vi insisterte selvfølgelig på, at det sistnevnte ville senke kolesterolverdien og derfor også forekomsten av hjertesykdom. Avvik fra disse anbefalingene ble sett på som kjettersk oppførsel og kunne resultere i at man ble anklaget for medisinsk forsømmelse.

Dette virker ikke! Disse gamle anbefalingene kan ikke lengre forsvares - verken vitenskapelig eller moralsk. Den bare noen få år gamle oppdagelsen som handler om at betennelse i veggene i blodårene er den virkelige årsaken til hjertelidelser, fører oss sakte men sikkert mot et paradigmeskifte om hvordan hjertesykdom og andre kroniske lidelser vil bli behandlet fremover.

De gamle kostholdsrådene har skapt en epidemi av fedme og sukkersyke, og konsekvensene overstiger enhver annen historisk epidemi hva angår dødelighet, menneskelig lidelse og alvorlige økonomiske konsekvenser. Til tross for at 25% av befolkningen tar dyre statin-medikamenter og til tross for det faktum at vi har redusert fettinnholdet i kosten, så vil det i år dø flere amerikanere av hjertesykdom enn noensinne før.

Statistikk fra American Heart Association viser at 75 millioner amerikanere i skrivende stund lider av hjertesykdom, at 20 millioner har diabetes og at 57 millioner lider av pre-diabetes. Disse sykdommene rammer flere og flere, og yngre og yngre mennesker hvert eneste år.

For å si det rett ut: hvis det ikke er betennelse til stede i kroppen, finnes det ingen måte kolesterol kan samle seg i blodåreveggen og forårsake hjertesykdom og slag på. Uten betennelse vil kolesterolet kunne bevege seg fritt gjennom kroppen slik naturen har skapt at det skal være. Det er betennelsen som vil gjøre at kolesterolet hoper seg opp.
Betennelse er ingen komplisert ting - det er simpelthen kroppens naturlige forsvar mot en fremmed antagonist som kommer utenfra, som bakterier, giftstoffer eller virus. Betennelsessyklusen er perfekt på den måten at den beskytter kroppen fra disse bakteriene og inntrengende virusene.
Men hvis vi igjen og igjen og igjen utsetter kroppen for skader som følge av giftstoffer eller feil kosthold, som den menneskelige kroppen aldri har vært designet for å håndtere, så oppstår det en tilstand vi kaller kronisk betennelse. Kronisk betennelse er akkurat så skadelig som akutt betennelse er bra.

Hvilken intelligent person ville bevisst og frivillig utsette seg selv gjentatte ganger for mat eller andre ting, som bevisst utsetter kroppen for skader? Røykere, kanskje, men i det minste har de tatt et frivillig valg. Resten av oss har simpelthen bare fulgt de anbefalte rådene som er fettfattige og har et høyt innhold av flerumettede fettsyrer og karbohydrater, fullstendig uvitende om at dette gang på gang har skapt skader i blodårene våre. Denne gjentakende skaden skaper kronisk betennelse, som fører til hjertesykdom, slag, diabetes og fedme.


La meg gjenta dette: skadene og betennelsen i blodårene våre er forårsaket av den fettfattige kosten som den legevitenskapelige verden i årevis har anbefalt oss å spise.

Så hva er den største synderen når det gjelder kronisk betennelse?
Det er simpelthen de overdrevne mengdene av de enkle, ekstremt prosesserte karbohydratene (sukker, mel og alle produkter som er fremstilte av dette), og det overdrevne inntaket av omega 6-holdige vegetabilske oljer fremstilt av for eksempel soyabønner, mais og solsikke - som finnes i ekstremt bearbeidet mat.

Sett deg ned et øyeblikk, og forestill deg at du gnir en stiv børste nedover myk bløt hud, helt til huden blir rød og nesten blør. Forestill deg videre at du så går med på å gjøre dette flere ganger om dagen, hver dag - i fem år. Hvis du kan tolerere og overleve denne smertefulle prosessen, så vil du nå sitte igjen med et blødende, oppsvulmet og betent område, som blir verre og verre hver eneste gang du gjentar prosessen. Dette er en god måte å visualisere den betennelsesprosessen som mest sannsynlig foregår i kroppen din, i skrivende stund.

Samme hvor betennelsen oppstår - om det er utvendig eller innvendig - så er det det samme som skjer.


Jeg har kikket inn i tusenvis av arterier. I en syk arterie ser det ut som om noen har tatt en børste og konstant skrubbet den mot blodåreveggen. Adskillige ganger om dagen, hver eneste dag, skaper den maten vi spiser små skader, som akkumulerer og blir til flere og større skader som får kroppen til å konstant måtte reagere ved å sette betennelser i gang.
Mens vi nyter den deilige smaken av et stykke wienerbrød eller kake, reagerer kroppen vår ved å utsende advarselssignaler, som om en ytre fiende har ankommet og erklært krig.
Mat som er proppet i sukker og lettfordøyelige karbohydrater er fremstilte av omega 6-oljer slik at holdbarheten skal kunne forlenges, og har vært en del av den alminnelige kosten i seksti år. 

Denne maten har sakte, men sikkert, forgiftet oss alle.


Hvordan kan et stykke wienerbrød sette et helt spekter av betennelsestilstander i gang og gjøre oss syke? Forestill deg at du heller sirup utover tastaturet ditt - så har du en idè om hva som foregår inne i cellen. Når vi spiser lettfordøyelige karbohydrater, som for eksempel sukker, så økes blodsukkeret i høy fart. Som en reaksjon på dette skiller bukspyttkjertelen ut insulin, som har som primært formål å transportere sukkeret inn i hver eneste celle, hvor det lagres med tanke på at vi skal få energi. Hvis cellen allerede er full og ikke har bruk for glukosen, blir sukkeret avvist for å unngå at det ekstra sukkeret skal ødelegge cellens funksjon. Når dine allerede mettede celler avviser den ekstra glukosen, så økes blodsukkeret enda mer, og utskillelsen av insulin økes enda mer - og glukosen omdannes til lagret fett.


Så hva har alt dette med betennelse å gjøre?
Blodsukker blir kontrollert innenfor meget snevre rammer. Ekstra sukkermolekyler binder seg til mange forskjellige proteiner, som igjen skader blodåreveggen. Denne gjentatte skaden i veggene setter i gang en betennelsesprosess. Når du øker blodsukkeret kraftig flere ganger daglig, hver dag, er det nøyaktig som å ta et stykke grovt sandpapir og gni det kraftig nedover de skrøpelige blodåreveggene dine. Selv om du ikke kan se det, så kan du være sikker på, at det er der. Jeg har sett det hos mer enn 5000 kirurgiske pasienter over en periode på 25 år, og alle disse pasientene hadde èn ting til felles - betennelse i arteriene.



La oss igjen se på wienerbrødet. Denne lille godbiten med uskyldig utseende inneholder ikke bare sukker. Den er også bakt med en av mange forskjellige omega 6-oljer, som for eksempel soyaolje. Chips og pommes frites bader i denne soyaoljen. Prosesserte matvarer blir fremstilte med omega 6-oljer med tanke på å forlenge holdbarheten. Selv om omega-6 er viktig for kroppen, skal det inntas i korrekt forhold til omega-3. Hvis balansen forstyrres ved et overdrevet inntak av omega-6, produserer cellemembranen et kjemisk stoff som kalles cytokiner, som umiddelbart skaper betennelse.
Den alminnelige kosten har skapt en ekstrem ubalanse mellom disse to fettsyrene. Forholdet i denne ubalansen kan gå fra 15:1 og så høyt som 30:1, hvor det høyeste tallet er omega-6. Når det gjelder vår moderne kost, vil et 3:1 forhold være det optimale og sunneste.
Som om ikke det var nok, så forårsaker den overvekten du sleper rundt på, som et resultat av å ha spist denne kosten - at fettcellene overbelastes og sender ut store mengder pro-inflammatoriske kjemikalier, som forverrer skadene som er forårsaket av det alt for høye blodsukkeret. Den prosessen som en gang startet med et lite stykke wienerbrød, utvikler seg med tiden til en ond sirkel som forårsaker hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes og til slutt Alzheimers, etterhvert som betennelsen fortsetter med å spre seg uhemmet. 



Vi kan ikke komme utenom at jo flere bearbeidede matvarer vi tilbereder og spiser, jo mer betennelse utløser vi - litt, hver eneste dag. Menneskekroppen kan ikke behandle og bearbeide mat som er proppet med sukker og drypper av omega 6-oljer - det er den ikke designet for. 

Det er kun èn måte å stoppe denne betennelsen på, og det er å gå tilbake til mat som er mer naturlig. Hvis du vil ha større muskler - må du spise mer protein. Velg mer komplekse karbohydrater, for eksempel fargerike frukter og grønnsaker. Kutt ned på - eller aller helst slutt å innta - betennelsesskapende omega 6-fettsyrer som soyaolje, solsikkeolje, og den maten som blir fremstilt med disse oljene. En skje maisolje inneholder 7,280 mg omega-6 - soyaolje inneholder 6,940 mg. Bruk i stedenfor olivenolje eller smør fra kyr som er gressfôret. Animalsk fett inneholder mindre enn 20 % omega-6 og er mye mindre tilbøyelig til å sette i gang betennelsestilstander enn de såkalte "sunne" oljene, de som kalles flerumettede.


Glem all denne "vitenskapen" som i flere tiår er blitt banket inn i hodet på dere. Den vitenskapen som sier at mettet fett alene er årsaken til hjertelidelser, den finnes ikke. Den vitenskapen som sier at mettet fett øker kolesterolet i blodet, er også meget svak. I det vi nå vet at kolesterol ikke er årsaken til hjertesykdom, er bekymringen om mettet fett i dag bare enda mer 
absurd. 

Kolesterolhypotesen førte til anbefalinger om å ikke spise fett, eller bare litt fett, som igjen førte til prosessen med nettopp den maten som nå er skyld i en betennelsesepidemi. Legevitenskapen har begått en forferdelig feil i å anbefale folk å unngå mettet fett og i stedet spise massevis av omega 6-fettsyrer.
Vi opplever nå en epidemi av arteriebetennelser, som fører til hjertesykdom og andre "silent killers".
Det du kan gjøre, er å velge å kjøpe den samme sunne maten som din bestemor serverte, og ikke den maten din mor etterhvert gikk over til, de bearbeide prosesserte matvarene som supermarkedene etterhvert har fylt alle sine hyller med.



Når vi fjerner de betennelsesfremmende matvarene og får flere essensielle næringsstoffer fra frisk, ren og uprosessert mat, så kan vi rette opp i de årelange skadene i blodårene våre og i resten av kroppen, som det typiske "amerikanske" kostholdet har forårsaket." 




Artikkelen i sin amerikanske helhet finner du her, og vil du lytte til hva legen har å si kan du sjekke ut dette intervjuet, og du kan også sjekke ut denne videoen hvor han blir intervjuet av den svenske legen Andreas Eenfeldt som driver bloggen kostdoktorn.se.


Flere kilder og kjøtt på beinet til påstandene over? Sjekk ut:
http://www.ravnskov.nu/svcholesterol.htm
http://www.westonaprice.org/health-topics/good-fats-bad-fats-separating-fact-from-fiction/
http://www.westonaprice.org/health-topics/lowfat-diets/
http://www.telegraph.co.uk/journalists/sarah-knapton/10703970/No-link-found-between-saturated-fat-and-heart-disease.html
http://chriskresser.com/how-too-much-omega-6-and-not-enough-omega-3-is-making-us-sick
http://chriskresser.com/how-inflammation-makes-you-fat-and-diabetic-and-vice-versa
http://archinte.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1819573

http://www.bmj.com/press-releases/2013/02/04/study-raises-questions-about-dietary-fats-and-heart-disease-guidance




onsdag 25. juni 2014

kyllingburger av lår


En burger i mine øyne trenger slett ikke være noe som handler om brødmat, og så lenge man kan finne noe over og under kjøttet vil jeg påstå greit at det kvalifiserer til å kunne kalles en burger.
Jeg har alltid synes at brødet er i veien og overflødig uansett - jeg bryr meg langt mer om alle de andre godsakene og gode smakene.
Dette er vel strengt tatt ingen oppskrift, men mer en liten oppfordring. En oppfordring om å velge de delene av dyret som er litt feitere og mer næringsrike; i dette tilfellet kyllinglår, skinn og annet. I magert muskelkjøtt som bryst er der hvor man finner det laveste innholdet av næring, til tross for at det er dette vi blir anbefalt å spise. Mager kost er selvsagt langt mer næringsfattig enn alternativet. Måltidet blir også langt mer smakfullt (fett er jo en smaksbærer) og saftig. 

Dette er også en liten oppfordring til å velge skikkelig mat; kjøtt fra noen som har respekt for dyra. Jeg kjøper helst hel kylling de sjeldne gangene jeg spiser det, og velger det fra noen som en greie med dyra og har latt dem leve et naturlig og godt liv, for eksempel Holte gård




Jeg oppfordrer deg gjerne til å etterspørre mer slik mat. Vi vil alle ha frisk og smakfull mat, vi vil alle at dyra vi spiser skal ha hatt det godt og vi vil vel alle ha ei god helse? 
Det vil hvertfall jeg og dette henger unektelig i hop. 


På bildet som du ser her har jeg eksempelvis kverna kjøtt fra noen lår, godt med skinn og litt annet avskjær fra en hel kylling i foodprosessoren (resten av kyllingen og beina plumper jeg i ei gryte og koker kraft på), tilsatt krydder som paprika, basilikum, timian og havsalt, før jeg har formet til små burgere og stekt de i godt smør.
Under kjøttet er det økologisk salatmiks og på toppen er det paprika, Rørosrømme, og guacamole bestående av avocado, hvitløk og en dæsj havsalt. Til slutt litt sprøstekt bacon fra Grøstad gris på toppen.




fredag 13. juni 2014

starten på slutten for lavfettshysteriet?


"Det er 26. mars 1984, og amerikanerne skal skremmes. De skal bli redde for fett. Tittelen og innledningen på hovedartikkelen i Time Magazine etterlater ingen tvil. Heller ikke magasinets forside, som prydes av en nedstemt frokosttallerken: "KOLESTEROL - Og nå de dårlige nyhetene...."
I dag, i ettertankens dårlige lys og hundre millioner overvektige amerikanere senere, er det verdt å se tilbake på denne dagen i 1984."


Dette skriver den svenske legen Andreas Eenfeldt i sin bok "Matrevolusjonen".
Langt over 30 år med lavfett har gjort et innhugg i menneskehelsa som knapt nok kan sammenlignes med noe annet. Vi har måttet lære oss å frykte helt naturlig, skikkelig mat. Med de konsekvenser at vi har endt opp i en sykdoms- og fedmeepidemi.

"Skremselskampanjen var en sjanse å ta. Ingen kunne vite hva som ville skje. Politikere og forskere som lanserte de, trodde sikkert de gjorde noe godt, men lot målet hellige midlene. I sin overbevisning om at fett var farlig, slakket de av på kravet til vitenskapelige bevis. Når vi nå ser tilbake, er konklusjonen klar. Selvsikkerhet kan ikke erstatte bevis." skriver han videre.



I går gikk Time Magazine's dagsferske forsidebilde som en farsott på weben. Og rart er ikke det.
Den viser nøyaktig hva som har skjedd på disse 30 årene, og at det hele har vært en stor feiltagelse.
"SPIS SMØR. Forskerne skyldte på at fett var fienden - derfor tok de feil"


Denne forsiden er prisløs. Det er et fantastisk syn.




Matrevolusjonen  (som jeg ikke vil nøle med å anbefale deg å sjekke ut) er en av de første bøkene jeg leste som lærte meg at smør er en bra ting. Den lærte meg hvorfor, og den lærte meg å virkelig sette pris på fett. Fett er ikke farlig, med mindre det er industrifremstilt, kraftig bearbeidet, ødelagt juksefett - som for eksempel margarin, og dårlige planteoljer. Og den gav meg for første gang litt av historien bak kostholdsrådene.
Alt dette nonsenset tilknyttet fett vi er så fullstendig innprentet med - at lavfettsprodukter er godt for oss, at det er fornuftig å unngå fett for å holde seg slank og at vi må telle kalorier for å gå ned i vekt - det er et resultat av at noe har kommet fryktelig fryktelig skeivt ut, og det har særs lite å gjøre med sannheten, eller hvordan verden egentlig fungerer.

Og endelig, endelig ser det ut til at noe skjer! EAT BUTTER. Time Magazine, applaus!
Jeg håper dette er starten på noe skikkelig bra, en ball som bare vil rulle og rulle, og starten på slutten for lavfettshysteriet som har fått råde så altfor, altfor lenge.



I denne anledning må du også gjerne sjekke ut innleggene Tid for en friskere fremtid og Myten om mettet fett som jeg har delt før.

Spis smør fordi det smaker fantastisk godt  - og fordi det er bra for deg! 







lørdag 7. juni 2014

forbausende god jordbærsmørkrem - kun to ingredienser!


Ja, hva skal man si? Fy, så godt dette blei! 
Den intense smaken av frysetørkede jordbær blanda med mykt romtemperert smør, og enkelheten i det hele - nei, den skal ikke undervurderes. Helt utrolig simpelt og ustanselig godt, og det helt uten behov for et eneste sukkerkorn eller ekstra søtning også. Kremen gir en slags jordbæris-assosiasjon, og jeg kan ikke tenke meg at det ville være en helt bortkasta idè å tilsette en god klatt kokossmør i heller. Sånn til neste gang.

Smør det på pannekaker, bruk det som smørkrem på toppen av ei kake, som supersmør på et knekkebrød, på toppen av noen mørke sjokoladebiter eller bare rett og slett nyt den som den er, direkte fra skåla. Nam.








Jordbærsmør/jordbærsmørkrem
160 g godt smør, mykt (smøret må være usalta)
30-40 g frysetørka jordbær (evt. bringebær), jeg kjøper økologiske på helsekosten


Sett smøret på benken minimum en halvtime i forveien så det romtempereres litt. Deler du det i små terninger mykner det raskere.

Hiv de frysetørkede bærene i en blender eller foodprosessor og kjør det til pulver. Evt. kan du putte de i en pose, knyte igjen og denge løs med ei kjevle eller noe annet som gjør jobben.
Bruk en håndmikser og pisk smøret mens du tilsetter bærpulveret. Miks i vei til du får en fluffy og lett konsistens. Om ønskelig kan du tilsette litt vaniljeekstrakt eller vaniljepulver, men det er ingen nødvendighet.












Nyt!





tirsdag 3. juni 2014

pecan- og sjokoladenøttemelk - og deilig avkjølende pecan- og sjokoladelatte


Nøtter er skikkelig bra snacks, og personlig synes jeg veldig varmt om pecannøtter. Pecan kan minne litt om valnøtt, men med en noe rundere, søtere og mer "kanelaktig" touch. Jeg synes de smaker fantastisk. 

Å spise nøtter er en lite komplisert affære, men ideelt sett bør man ta seg tid til å bløtlegge og tørke dem først. Dette er bare en vane, men en veldig ålreit vane som krever utrolig lite arbeid.




Å bløtlegge nøtter er en viktig ting å gjøre hvis vi ønsker å fordøye dem skikkelig og unngå magetrøbbel. Bløtlegging krever at nøttene legges i vann med en liten dæsj salt i noen timer, før de tørkes i dehydrator eller i stekeovn på svak, svak varme i ovnen natten over. Nøtter inneholder som jeg har nevnt noen ganger før, en del antinæringsstoffer, som kan ødelegge den ernæringsmessige verdien, og bidra til å gjøre fordøyelsen vår vanskeligere.
Ved bløtlegging nøytraliseres disse stoffene og man ender opp med et helt annet produkt. I tillegg til at det blir mer lettfordøyelig, blir det også mer smakfullt, nøttene blir mer sprø og generelt mye bedre på smak. Vinn-vinn-vinn. Mye av den karakteristiske bitre smaken man ofte kan kjenne når man spiser nøtter vil forsvinne.
Tradisjonskost har skrevet et toppers innlegg om bløtlegging av nøtter og hvorfor dette er viktig ---> her.




Men det jeg altså vil frem til i dagens innlegg, er at jeg har laga en sabla god form for sjokoladenøttemelk! Bestående av nøttesmør av pecannøtter og med en raus knekk mørk sjokolade i. Videre miksa jeg sjokolade- og nøttemelka med en shot kald kaffe/espresso og en neve isbiter for å få en herlig avkjølende kaffedrikk. Perfekt med en kald nytelse i glasset mens man sitter og freser i solveggen i disse fine sommerdager! Perfekt er den også for de som av ulike grunner må styre unna vanlig melk, men ønsker seg en melkefri deilig lattedrink.



Pecannøttemelk med sjokolade

140 g pecannøtter (bløtlagt og tørket), eller ferdig nøttesmør 
4-6 dl vann (alt etter hvor tykk du ønsker melka)
40 g mørk sjokolade, jeg bruker 85 % mørk
en dæsj lønnesirup, honning eller noen få dråper stevia etter smak
litt vaniljepulver eller vaniljeekstrakt (kan droppes)
et lite knip havsalt

for iskaffe:

en neve isbiter + en kald shot sterk kaffe/espresso



Nøttesmøret lages ved at nøttene hives i en foodprosessor som får kjøre i noen minutter, kanskje 10. Innimellom kan du stoppe prosessoren og skrape ned langs kantene da nøttemassen pleier å samle seg litt oppetter "veggene". La det suse og gå helt til fettet slipper nøttene, blandingen begynner å bli blank og du har en smøraktig masse. (Når du først er i gang kan det jo lønne seg å lage en litt større mengde av dette nydelige smakfulle nøttesmøret).

Smelt sjokoladen over vannbad og sett den til side så den får avkjøles littegranne.
Ha alt nøttesmøret, noe av vannet, sjokoladen og litt søtning over i en blender eller bruk en stavmikser. Kjør det hele godt sammen. Juster med mer væske etterhvert, alt etter hvordan du ønsker melka konsistensmessig. Smak til med mer søtt etter egne preferanser. Jeg brukte en liten skje lønnesirup og noen dråper Stevia.

For iskaffe gjør du følgende: bland ønsket mengde melk med en neve isbiter og en shot kald kaffe/espresso. Jeg brukte omtrent dobbelt så mye melk som kaffe. Smak til med et par ekstra dråper søtt - jeg brukte Stevia med sjokoladesmak.

Resten av melka oppbevares på flaske i kjøleskap.







lørdag 31. mai 2014

appelsingelè med vaniljekrem


Hjemmelaga gelè er fryktelig enkelt, og kan mekkes i mange vrier og varianter. For eksempel denne -med ferskpressa appelsinsaft. En passe frisk, smakfull og rasende enkel dessert, her med hjemmelaga nydelig vaniljekrem attåt. Vaniljekremen er også super å bruke til kaker og andre desserter, eksempelvis i disse sjokoladepaiene, en raus dose på toppen av ei skål med masse friske bær, eller bare noen skjefuller rett i munnen....






Appelsingelè
appelsiner, helst økologiske (1-2 per person, alt ettersom)
gelatinpulver (ca. 1/2 ss pr. dl væske)


Skvis appelsinene ved hjelp av sitruspresse, med håndkraft eller i en juicer. Hvor mye saft du får kommer selvsagt an på metoden. Hell over i et desilitermål så har du kontroll på mengden. Jeg vil servere i små glass og bruker ca. 1,5 dl væske per person for en liten smakelig dessert, men lag for all del større porsjoner om du føler for det. 

Ha juicen over i en liten kasserolle og varm opp på middels varme. Dryss litt etter litt av gelatinpulveret over i den varme safta og rør det godt ut. Jeg synes geleen får fin og passe fast konsistens om du beregner ca. 1/2 ss per. dl væske. Appelsinsafta er såpass søt i seg selv, at jeg personlig ikke føler behovet for å tilsette noe mer søtning utover det som finnes naturlig.
Hell over i glass og sett kaldt i minimum et par timer. 

Server med vaniljesaus/vaniljekrem, som kan lages med både fløte og kokosmelk. Lager du den med sistnevnte vil sausen også være helt melkefri (og ha en slags kokosaktig smak, som slett ikke kan sies å være negativt).





Vaniljesaus/vaniljekrem
2 store eller 3 små eggeplommer, økologisk er en fordel
2,5 dl fløte eller kokosmelk (jeg foretrekker den lavpasteuriserte fløten fra Rørosmeieriet, eller den rene tykke kokosmelken på kartong)
3-4 ss kokossukker, evt. annen valgfri søtning
1-2 ss arrowrootmel, kan erstattes med potetmel*
frø fra en halv vaniljestang, litt vaniljepulver eller vaniljeekstrakt

Ha alt over i en liten gryte, sett på lav varme og rør nokså jevnlig. Ønsker du "vanlig" tynn konsistens på sausen bruker du mindre mengde arrowroot enn om du vil ha en litt tykkere vaniljekrem. Når blandingen begynner å bli god og varm bør du røre rimelig jevnt og trutt til den plutselig tykner. Dette går kjapt. Trekk den så av varmen og la gjerne avkjøles litt før servering.




*Arrowrootmel er et finmalt pulver og en form for stivelse fra røttene til en tropisk plante. Det kalles gjerne pilerot på norsk. Den er naturlig glutenfri og brukes gjerne som jevning i supper, sauser og lignende. Arrowroot blir sagt å være den mest lettfordøyelige formen for stivelse, og kan i mange tilfeller erstatte potetmel og maisstivelse.

Tips! Jeg lager også ofte "vaniljesaus" av et par eggeplommer (et par pr. pers) som piskes fluffy til eggeplommedosis med litt valgfri søtning og vaniljepulver eller vaniljeekstrakt. Smaker deilig, og rå eggeplommer er ei næringsbombe!